investering

Kjøpe Bitcoin? 16 grunner som får meg til å velge annen kryptovaluta

Eivind Berg 20 min å lese
Kjøpe Bitcoin? 16 grunner som får meg til å velge annen kryptovaluta

Få ting er så populært å skrive om som Bitcoin. Det selger. Mediene vier forsiden til fenomenet. Dessverre er det ofte unyansert og uinteressant. Fokuset er på pris, ikke på teknologi.

Det ensidige fokuset på oppgang gjør at mange kjøper Bitcoin uten å vite hva de kjøper. Derfor går jeg i dybden på Bitcoin og målet er at du etter å ha lest dette gjør kjøpsavgjørelsen på et mer kvalifisert grunnlag.

Bitcoin og kryptovaluta i seks deler

Dette innlegget er langt (over 6000 ord), og det er ikke gitt at du ønsker, eller har tid til, å lese alt med en gang.

Innlegget er delt i seks og forventet lesetid står i parentes.

  • Filosofering om investering og psykologi i kryptovaluta (tre minutter)
  • Bitcoin forklart (teknisk) (fire minutter)
  • Bitcoin forklart for en femåring (ett minutt)
  • 16 punkter du bør tenke gjennom før du kjøper Bitcoin (14 minutter)
  • Hvordan kjøpe kryptovaluta. (ett minutt)
  • Kilder og linker til lesverdige artikler om Bitcoin og kryptovaluta (ett minutt)

Filosofering om investering og psykologi i kryptovaluta

Jeg er ingen ekspert på kryptovaluta, men jeg er interessert fra et investeringsperspektiv, teknologisk perspektiv og et samfunnsmessig perspektiv.

Kryptovaluta er et typisk område der jo mer jeg leser, desto mer innser jeg hvor mye jeg ikke forstår.

Det er whitepapers som går langt over hodet på meg. Det er markedskrefter jeg ikke forstår. Det er politikk og kursreaksjoner jeg ikke kan forklare.

Kryptovaluta er et stort hull å falle ned i. Men, det er morsomt, lærerikt og spennende å være der.

Jeg kommer nok ikke opp på en stund.

Det er en vesentlig forskjell på hvordan kryptovaluta oppleves før og etter at du har kjøpt.

Før du investerer bør du lese. Og, da tenker jeg ikke på norsk dagspresse. Gode artikler er sjeldne. Fokuset er hovedsakelig på pris, tidlige entusiaster som nå er millionærer og milliardærer, eller hvorfor Bitcoin er tidenes boble.

Dette innlegget er resultatet av mye lesing, filosofering og til slutt investering i noen kryptovalutaer.

Fra jeg begynte å tenke på innlegget til i dag har kursen på Bitcoin gått femgangeren før den falt noe tilbake. Prisen er egentlig ikke så viktig. Jeg ser mange kryptovalutaer som relativt binære. Enten er det ikke verdt noe eller så er det verdt mye mer enn i dag.

Det første du kommer til å kjenne på etter å ha kjøpt er psykologien i kryptovaluta.

Psykologien i kryptovaluta

Kryptovaluta er investering (evt. spekulering) på steroider. Børsene er åpne 24/7 noe som er belastende hvis du har en ukomfortabelt stor posisjon.

Etter å ha entret markedet merker jeg at mine svakheter ved investeringer blir forsterket.

“Alt skal opp” samtidig som at det er umulig å verdsette noen av kryptovalutaene med tradisjonelle metoder.

Det begynner med FOMO (fear of missing out). Frykten av å gå glipp av oppgangen. Når det går rett til værs er det vanskelig å holde igjen.

Kryptovaluta har en følelse av rask rikdom uten arbeid. En sjanse for livet. Det medfører at du til slutt kaster deg på i frykt for å ikke gå glipp av mer av oppturen.

Går det videre opp føler du deg som en konge. Deretter følger grådighet. Nå vil du bare kjøpe mer. For du ser at det er lettjente penger.

Går den ned slår FUD (fear, doubt and uncertainty) inn.

Kjøpsavgjørelsen var ikke nødvendigvis rasjonell, og du begynner å tvile. Og, er det en ting det er nok av i kryptovaluta er det FUD. Psychology Today skrev godt om hvordan frykt ble brukt til å manipulere prisen i kryptovalutaen IOTA.

FUD fører til at du enten kan selge på like irrasjonell basis som du kjøpte, eller at du leter etter argumenter som støtter synet ditt (confirmation bias).

Hver kryptovaluta er en egen liten sekt som forherliger teknologien og mulighetene. Du ender fort opp på fora med utelukkende positive diskusjoner og med det får du «bekreftet» at det er en god investering du har gjort.

Hvordan motvirke FOMO og FUD

Du må stå for kjøpet. Som alt annet må du vite hva du investerer i. Du bør også kunne takle kraftig volatilitet.

Det viktigste av alt er at du ikke satser mer penger enn det du har råd til å tape. Nei, det er godt mulig at du ikke blir rik av det, men historiene som verserer om låneopptak i Bitcoin når prisen var på $19.000, og påfølgende panikksalg på $12.000, gjør meg bare trist.

Du må ikke lure deg selv til å tro at kryptovaluta er noe annet enn skyhøy risiko.

Finner du en interessant kryptovaluta bør du begynne med å lese whitepaper, bloggen, diskusjonsforumene og gjerne sjekke koden på Github.

Har du ikke forutsetningene for å sette deg inn i teknologiene kan du fremdeles kjøpe kryptovaluta. Som spekulant. Da er det ekstra viktig at du har råd til å tape pengene for å unngå panikksalget.

Alternativt kan du late som ingenting. Det er greit å holde seg unna alt av kryptovaluta. Det er greit å ikke ha en mening om kryptovaluta.

Bitcoin er inngangsporten til kryptovaluta. Lurer du på om du skal kjøpe er det greit å sette seg inn i hva Bitcoin faktisk er.

Bitcoin forklart (teknisk)

Starten på kryptovaluta og Bitcoin var et whitepaper av Satoshi Nakamoto i 2008: “Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System.”

Først, hva er kryptovaluta? Adam Ludwin i Chain kom med den beste forklaringen jeg har sett til nå:

Cryptocurrencies are a new asset class that enable decentralized applications.
— ADAM LUDWIN

En desentralisert applikasjon er en applikasjon uten en tredjepart. Bitcoin er en desentralisert applikasjon for betaling. Teknologien gjør betalingsformidlere og banker overflødig.

I whitepaper’et beskriver Nakamoto en elektronisk mynt (Bitcoin) som en kjede av digitale signaturer. Disse kjedene består av transaksjoner.

En transaksjon består av tre deler.

  • En input: Dette er fra hvilken adresse du fikk mynten.
  • Et antall: Dette er den spesifikke mengden Bitcoin du ønsker å videresende.
  • En output: Dette er Bitcoin-adressen (den unike offentlige nøkkelen) til personen du ønsker å videresende Bitcoin til.

En adresse kan du tenke på som en kort, tilsynelatende helt tilfeldig, tekststreng. Den er en kryptografisk nøkkel (derav kryptovaluta) som genereres av en tekststreng.

Bitcoin-adresser er på et format som dette:

“1F1tAaz5x1HUXrCNLbtMDqcw6o5GNn4xqX”

Har du Bitcoin har du ikke en fysisk mynt.

I praksis har du bare tilgang til et nøkkelpar bestående av en offentlig nøkkel, på formatet over, og en korresponderende unik nøkkel som verifiserer at Bitcoin ble sendt til den offentlige adressen.

Derfor er du i utgangspunktet anonym. Det eneste du har å gå på er krypterte adresser.

Det var viktig for Nakamoto at transaksjonene ikke skulle bruke en tredjepart.

Banker og betalingsformidlere gir transaksjonskostnader som belastes kundene. I tillegg er det ikke alle som kan, eller vil, stole på banker eller tredjeparter. Nakamoto argumenterte derfor for at det er bedre å sikre verifisering av transaksjoner gjennom kryptering enn tillit til en tredjepart.

En utfordring som oppstår uten tredjeparter er at det må sikres at du ikke bruker samme mynt to ganger (double-spending). Uten å måtte stole på en tredjepart gjøres dette på to vis:

  1. Alle transaksjoner offentliggjøres til hele nettverket.
  2. Alle brukerne av betalingssystemet må være enig i historikken.

Alle transaksjoner er tidsstemplet noe som verifiserer at en mynt eksisterte på et gitt tidspunkt. Hver tidsstempling inkluderer den forrige tidsstemplingen noe som gjør at det formes en kjede av transaksjoner (blockchain).

Siden alle transaksjoner blir verifisert vet du at du kan stole på dataene, og det er heller ikke mulig å endre tidligere transaksjoner.

Nettverket består av mange datamaskiner som er noder. Noen av nodene har du sett beskrevet i avisene nylig. De er minere, eller utvinnere, av Bitcoin.

Store dataparker er opprettet kun for formålet å finne nye Bitcoin.

Bitcoin er laget slik at det opprettes en ny blokk i blockchain hvert tiende minutt. Den første transaksjonen i en blokk er en spesiell transaksjon der de som oppretter kjeden får 12,5 Bitcoin.

Den nye blokken inkluderer nye transaksjoner som ikke er i blockchain. En utvinner lager en liste av disse transaksjonene og verifiserer korrektheten (summer, signaturer og lignende).

Hvordan vet du hvem som oppretter en ny blokk?

Det er en konkurranse om å komme først til mål.

For å opprette en blokk i blockchain må du konkurrere med alle andre utvinnerne og finne den nye blokken først.

Det gjøres ved å legge en tilfeldig verdi (nonce) til den nye blokken for å så kryptere den (med SHA-256). SHA-256 genererer tilfeldige verdier og utvinnerne må fortsette å gjette helt til en finner en lav nok verdi som aksepteres av alle.

Alle utvinnerne gjør med andre ord akkurat den samme kalkulasjonen, om og om igjen, helt til en av dem finner en gyldig verdi.

Den utvinneren som finner verdien annonserer dette til nettverket. Alle andre verifiserer krypteringen og transaksjonene. Dermed verifiserer utvinneren alle tidligere transaksjoner som er gjort noensinne. Dette kalles proof-of-work.

Den nye blokken blir lagt til blockchain og alle fokuserer så på neste blokk. Og slik fortsetter det. Blokk etter blokk.

Bitcoin justererer vanskelighetsgraden for å finne en akseptabel verdi basert på hvor mange som konkurrerer for å sikre at det kun legges til seks blokker i timen.

Antall minutter mellom hver blokk og antall Bitcoin som gis ut er uavhengig av antall maskiner som konkurrerer.

Desto flere maskiner det er, desto vanskeligere blir det, og det resulterer også i alle artiklene om hvor mye strøm Bitcoin bruker.

12,5 Bitcoin er insentivet for at noen skal dedikere maskinvare for å sikre nettverket. Samtidig er det en måte å distribuere nye mynter på siden det ikke er noen sentral myndighet som gjør det.

12,5 er også en verdi som halveres hvert fjerde år. I begynnelsen var det 50 Bitcoin. I 2020 går det ned til 6,25 Bitcoin, og er prisen uendret blir det bare halvparten så attraktivt å utvinne Bitcoin.

Det kan hende dette ble litt for teknisk. Det er også umulig å få med alle nyanser i et innlegg som dette.

Her følger en kortere og svært overfladisk forklaring av hva Bitcoin er.

Bitcoin forklart for en femåring

Dette eksempelet er det beste jeg har lest for å gjøre det hele enkelt, og jeg skal gjengi deler av det som en overfladisk måte å forklare hva Bitcoin er.

Hvis du og jeg møtes i parken og jeg gir deg et eple så er vi ikke tvil om hva som har skjedd. Jeg har ikke lenger et eple. Du har et eple. Vi kan begge se det. Mine hender er tomme. Det er ikke dine.

Det er ditt eple, og vi hadde ikke behov for en annen person for å flytte eplet.

Dette er litt verre på internett.

Hvis jeg sender deg et digitalt eple. Hvordan kan du vite at jeg ikke lagde flere kopier av eplet og sendte det til andre også?

Det kan du ikke.

Potensielt kan jeg ha brukt det samme digitale eplet mange ganger.

Derfor oppretter vi en regnskapsbok.

Der står det at jeg har overført et digitalt eple til deg. Men, jeg kan forsåvidt endre regnskapet og sende deg digitale epler jeg ikke har.

For å unngå det, deler vi regnskapsboken med alle andre slik at den blir offentlig. Alle får kopien av vår epletransaksjon som legges til resten av regnskapet med alle andre epletransaksjoner.

I og med at alle har alle transaksjoner er det veldig vanskelig å endre det.

Med andre ord kan jeg ikke sende epler jeg ikke har. For da må alle verifisere at jeg hadde det eplet. Men, da jeg ga vekk eplet til deg forsvant det fra min hånd.

Epler oppstår ikke tilfeldig. Den totale mengden epler er forutbestemt fra begynnelsen.

For å sikre andres epletransaksjoner gjennom den offentlige regnskapsboken kan du bli med å oppdatere den jevnlig. For det arbeidet kan du motta ekstra epler, men det får du bare hvis du slår alle andre i en relativt meningsløs konkurranse.

Epler i dette tilfellet er Bitcoin.

Regnskapsboken er blockchain.

Hvis du vil kjøpe Bitcoin bør du vurdere disse 16 punktene

Dette er en lang liste med punkter for Bitcoin som du kan vurdere før du kjøper. Noen er positive. Andre er negative. Summen bør hjelpe deg til å gjøre en bedre vurdering av Bitcoin som investering.

1. De harde data.

Blockchain.info har mange grafer som gir noen indikasjoner om bruken av Bitcoin. Vi kan se at antall transaksjoner holder seg relativt stabilt mens prisen, gevinsten fra utvinning, og transaksjonskostnadene har skutt i været.

Antall transaksjoner på toppen i desember er drøyt 20 prosent høyere enn toppen i mai. Prisen i mai var på rundt $1.400 mens den nå er ti ganger høyere.

Det kan du tolke som du vil, men det tyder på at det ikke er økt bruk som har trigget kursoppgangen.

2. Er Bitcoin tidenes boble?

Mange skriker boble. Prisen er en variabel, men skepsisen skyldes også at mange kjøper uten å vite hva Bitcoin er.

Kursen følger omtrentlig antall Google-søk på Bitcoin. Men, hvem står for majoriteten av kjøperne? Det er ikke profesjonelle, men individuelle investorer i Asia. Jeg så et intervju med en som driver en asiatisk kryptovalutabørs på Bloomberg (som jeg ikke finner igjen) der han beskrev japanske bestemødre som en typisk Bitcoin-eier.

Flere eksempler som dette dukker også opp på Twitter:

Jeg tror ikke det er annerledes her hjemme.

Inntrykket mitt er at det ikke er teknologien som er spennende. Det er prisen og spenningen som er det interessante. Og, når “how to buy Bitcoin with credit card” trender på Google er det grunnlag for å være skeptisk.

Hvis det er en boble, hvor stor er den?

Bitcoin sammenlignes med teknologiboblen ved årtusenskiftet. Ser du på total market cap på teknologiboblen kontra all kryptovaluta i dag er det stor forskjell.

Alle kryptovalutaene er ikke verdt mer enn 600 milliarder dollar. Et godt stykke unna de 6.7 billionene dollar som teknologiboblen var på.

Frykter du boblen, eller du vil lese mer om risikoen, er dette alle gode artikler som er verdt å lese.

På den andre siden har du noen som tror du fremdeles kan få nesten 100 ganger pengene tilbake hvis du kjøper nå og holder til 2020.

3. Bitcoin skalerer ikke

Maksimum sies å være sju transaksjoner i sekundet. I det siste har antall transaksjoner per sekund ligget på rundt tre transaksjoner.

En valuta som kun takler sju transaksjoner i sekundet kan aldri bli en betalingsstandard.

Til sammenligning har Visa 4.000 transaksjoner i sekundet med potensiale til å gå opp til 65.000 transaksjoner i sekundet.

Blockchain som sådan skalerer. Universitetet i Sydneys Red Belly tåler 660.000 transaksjoner i sekundet.

To av de største kryptovalutaene foruten Bitcoin er Ethereum og Litecoin. De klarer henholdsvis 20 og 56 transaksjoner i sekunder.

4. Transaksjonskostnadene er for høye

På grunn av manglende skalering og økt transaksjonsvolum stiger transaksjonskostnadene til et nivå der Bitcoin kan oppfattes som ubrukelig.

En kjede kan lagre en megabyte med transaksjoner. Det er ikke nok for å håndtere mengden. For å prosessere transaksjonene dine raskere kan du betale tips (fee) til utvinnerne.

I det siste har det kostet opp mot $30 per transaksjon.

Det er åpenbart et problem. Det er også et problem når du kjøper og selger Bitcoin. Hvis du synes kurtasje på 59 kroner er høyt kan du bare glemme Bitcoin.

Sender du store beløp er ikke $30 all verden. Bankene tar gjerne en prosentandel. Selv om Bitcoin ikke er øyeblikkelig, så er det fremdeles raskere enn bankoverførsel over landegrenser.

Det jobbes med løsninger for skaleringen og dermed også transaksjonskostnader.

Med “lightning network” kan du åpne direkte kanaler mot venner eller butikker. Bitcoin betales til en multisafe address, omtrent som en bankboks, som åpnes kun når begge parter ønsker det.

Når du kjøper noe endrer du regnskapet mellom butikken og deg. Begge får en kopi og signerer transaksjonen.

Totalt åpnes det én transaksjon i blockchain når kanalen oppstår og én når oppgjøret håndteres. Resten av transaksjonene foregår internt i kanalen.

Dette betyr potensielt tusenvis av transaksjoner som kun gir to transaksjoner på blockchain.

Det vil medføre lavere tranaksjonskostnader siden færre transaksjoner vil skje på blockchain. Men, det gjenstår å se om det blir implementert.

5. Utvinning av Bitcoin bruker mer strøm enn Danmark

En av de mest populære måtene å snakke negativt om Bitcoin på er hvor høyt strømforbruket er.

Årsaken er de store serverparkene som kun jobber for å finne neste blokk i blockchain.

Bare det gjør at Bitcoin bruker mer strøm enn Danmark. Og, det er sterkt økende siden utvinning er lukrativt.

Ikke er det fremtidsrettet. Ikke er det samfunnsnyttig. Ikke er det miljøvennlig.

Men, er sammenligningen rettferdig? Dette er et eksempel på hvordan statistikk kan brukes på forskjellige måter.

Før det tok av ble strømforbruket forsvart ved at utvinningen brukte omtrent det samme som julebelysning på ett år i USA.

På nåværende priser bruker utvinnerne ifølge en rapport 8,27 terawatt-timer per år i strøm. Til sammenligning brukes det 11 terawatt-timer på å produsere mynter og kontanter, og 132 terawatt-timer på å produsere gull.

Hvis du tenker at Bitcoin prøver å erstatte kontanter eller blir en lagring av verdier blir strømforbruket mer spiselig.

6. Det er mulig at fiktive Tethers brukes til å kjøpe Bitcoin i nedgangstider

Tether er en digital valuta som utstedes av Tether Limited. Den skal være satt 1:1 mot amerikanske dollar. Hver Tether som handles i Bitcoin skal være støttet av en amerikansk dollar.

Bitfinex står for 10 prosent av volumet i Bitcoin. Der dukker det mystisk opp store mengder Tethers som brukes til å kjøpe Bitcoin. Kombinasjonen av Bitfinex og Tethers virker i beste fall suspekt.

Enda mer suspekt virker det når det viser seg at eierne av Bitfinex og Tether er de samme personene.

Hvor ille er det? Faktisk så ille at det kan få hele kryptovaluta-markedet til å kollapse.

Noen avfeier dette som en konspirasjonsteori. Jeg synes det er grunn god nok til å være skeptisk.

7. Bitcoin er for volatil til å være en valuta

Som valuta er det ingen som vet hva du får for en Bitcoin i morgen. Det er for store endringer i pris. Spillplattformen Steam har stoppet å ta betaling i Bitcoin på grunn av transaksjonskostnader og volatiliteten.

Denne vitsen tok av fordi den traff Bitcoin på kornet.

Med den eksplosive kursøkningen burde det være en fundamental økning i steder og måter å bruke Bitcoin på. Paradoksalt nok er det ingen som vil bruke Bitcoin som valuta fordi den skal videre opp i verdi.

8. Har Bitcoin noen fundamental verdi?

De fleste i finansverdenen skriker at dette er en boble. Jeg liker å referere til John Bogle. Som indeksfondets far er han verdt å høre på.

Bitcoin has no underlying rate of return. You know bonds have an interest coupon, stocks have earnings and dividends, gold has nothing. There is nothing to support Bitcoin except the hope that you will sell it to someone for more than you paid for it.— JOHN BOGLE

Noe fundamental verdi har Bitcoin, men det går ikke an å bruke tradisjonelle metoder for å gjøre verdivurderingen.

Teknologien er verdt en del, men Bitcoin kan likevel være Netscape. Mange kjemper med nebb og klør for å ta over tronen til Bitcoin.

Hvor mye er det verdt å kunne sende penger fritt uten en tredjepart? Uten at noen kan ta pengene. Uten at noen kan overvåke? I vestlige land tar vi pengetransaksjoner uten bekymring som en selvfølgelighet.

Hvordan er det i Zimbabwe, Argentina og Venezuela? Der handler det om overlevelse. Myndighetene er ikke til å stole på. Devaluerte valutaer gir nasjonale kriser.

Bitcoin kan være redningen siden det er en ny måte å tenke penger på som ikke kan styres av myndigheter.

Hva er den fundamentale verdien av den innovasjonen? Umulig å svare på.

Det er også verdi i nettverkseffekten av at Bitcoin er først ute. Alle prater om Bitcoin. Alle ønsker Bitcoin. Som first-mover drar den med seg alle kryptovalutaer.

Likevel, som investor kan du bare håpe at noen kjøper Bitcoin til en høyere pris enn deg selv.

9. Vil den virkelige Bitcoin’en reise seg?

Det er ikke bare Bitcoin. Du har Bitcoin Cash. Bitcoin Gold. Bitcoin Diamond. Bitcoin Platinum. Ja, til og med Bitcoin God kommer snart.

Dette er grener av Bitcoin som er splittet ut av forskjellige grunner. Bitcoin Cash er den største av utbryterne.

Hovedforskjellen mellom Bitcoin og Bitcoin Cash er at blokkene er åtte ganger så store (og potensielt 32 ganger så store hvis det er behov for det) i Bitcoin Cash. Det muliggjør flere transaksjoner per blokk og gir betraktelig lavere transaksjonskostnader.

Poenget med dette er å vise at ting endrer seg raskt. Kryptovaluta basererer seg ofte på enighet blant utviklerne. Uten enighet risikeres det utbrytergrupper og “politisk risiko”.

I 2017 har det vært politisk krig mellom tre grupperinger i Bitcoin. Bitcoin, det som ble Bitcoin Cash, og den tredje grupperingen (SegWit2x) som aldri klarte å lansere sin planlagte gren av Bitcoin i november.

Dagens Bitcoin er Bitcoin fordi det var den som hadde størst oppslutning etter krigene.

10. Kryptovaluta er ikke trygt...

... hvis du ikke vet hva du holder på med.

Stol aldri på noen.

Ikke gi fra deg dine nøkler. Gjem de på et sikkert sted. Ikke si til noen hvor mye kryptovaluta du har (gitt at du har store verdier).

Sist men ikke minst. Ikke stol på børsene (ref punktet om Tether over). Dette er ikke spesifikt til Bitcoin, men det er noe du bør ta med i vurderingen.

Kryptovaluta har en brokete sikkerhetshistorie.

Børser blir hacket. Sist ute er Sør-Koreanske Youbit. Tidligere har Bitfinex blitt hacket og børsene er til stadighet ustabile på grunn av massive ddos-angrep eller overbelastning. 460 millioner dollar forsvant da Mt Gox ble hacket i 2014.

For å sikre dine verdier må du opprette en digital lommebok for å holde kryptovalutaen borte fra børser du ikke kan stole på. Det går som oftest bra, men nylig klarte en bruker å låse over en milliard kroner med Ethereum i Paritys lommebok ved en feiltagelse.

I tillegg er det en del rene brukerfeil av folk som ikke forstår hvordan kryptovalutaen faktisk fungerer. Her er et eksempel på en som tapte 30.000 dollar fordi han ikke forstod hvordan IOTA håndterer transaksjoner.

Gjør du noe dumt kan pengene bli borte.

Du bør sette deg inn i hvordan lommebøker fungerer hvis du ikke tør (jeg tør ikke) å ha pengene stående på børs.

Det også bekymring for at enkelte kryptovalutaer kan bli angrepet.

Ikke alle kryptovalutaer er så desentraliserte som planlagt. Har noen over halvparten av maskinene i nettverket kan de manipulere blockchain med store konsekvenser.

Det kalles et 51 prosent angrep og faren for at det kommer til å skje i Bitcoin Cash øker. Konsekvensene kan bli enorme.

11. Bitcoin er den ledende kryptovalutaen

Du kan argumentere for at det finnes selskaper som eksisterer kun fordi brukermassen er der. Ebay er ikke veldig unikt. Ikke er nettsiden pen eller brukervennlig heller. Men, brukermassen er enorm.

Derfor er det veldig vanskelig å slå Ebay ned fra tronen.

Til tross for sine mangler kan det samme gjelde Bitcoin. Det er en verdi å være først og størst. Alle snakker om Bitcoin. Alle søker på Bitcoin. Alle leser om Bitcoin. For de aller fleste er kryptovaluta bare Bitcoin. Derfor ender flesteparten opp med å kjøpe Bitcoin som sin første kryptovaluta.

Med positiv prisutvikling som resultat.

12. En teknologi som fremdeles er i en tidlig fase

Teknologien er fremdeles i sin spede barndom, og det er definitivt feil å avskrive Bitcoin på grunn av teknologiske mangler.

Blockchain er ni år gammel. World Wide Web ble laget i 1991. Datamaskiner ble avfeid som unødvendig. Internett ble avfeid som unødvendig. Kryptovaluta blir det også.

Med videreutvikling kan det hende at Bitcoin løser teknologiutfordringene. Hvis ikke kommer andre og tar over.

Jeg tror at flere ser seg blind på Bitcoin når de avfeier blockchain og kryptovaluta som helhet. Det skjer mye spennende utenfor Bitcoin.

13. Det er en begrenset mengde Bitcoin som noensinne kan eksistere

Sentralbankene har trykket penger som fulle sjømenn siden finanskrisen. Går det dårlig med økonomien? De trykker penger. Er rentene høye? De trykker penger. Sliter bankene med å betale gjelda? De trykker penger.

Det fungerer ikke med Bitcoin. Det kan bare eksistere 21 millioner Bitcoin noensinne. I tillegg kan opptil fire millioner Bitcoin være tapt for alltid.

Det er estimert at siste Bitcoin vil bli utvinnet i 2040. Med et begrenset antall mynter kommer kursen til å gå opp hvis etterspørselen holder seg.

I Bitcoin styrer tilbud og etterspørsel. Med en begrenset mengde mynter lover det godt for Bitcoin.

14. Er Bitcoin en trygg havn i dårlige tider?

Bitcoin har ikke de fysiske egenskapene til gull. Du kan ikke bruke det til interiør eller smykker. Du kan ikke fysisk hente det i et bankhvelv. Gull er et anerkjent betalingsmiddel og har vært det i tusenvis av år.

Gull er også begrenset siden det må utvinnes.

Kan Bitcoin sammenlignes med gull? De aller fleste sier nei. Mens andre mener at verdien av Bitcoin er mye større enn gull.

Because there is much more value in a global network allowing people to store, exchange, and transfer information than in yellow shiny rocks and fossil fuels from under the ground.— MIGUEL CUNETA

Folk må bare forstå teknologien først.

15. Større reguleringer kan komme

Myndighetene ønsker å regulere kryptovaluta.

Noen ting kan de kontrollere. De kan stoppe børsene (bortsett fra at snart kommer det blockchainbaserte børser).

De kan regulere ICO (initial coin offerings). De kan skattelegge gevinsten (i Norge skattes det sannsynligvis som en aksje- og fondskonto).

Men, enda verre. De kan skattelegge bruken av det. Hvis du blir skattepliktig, som realisering av gevinst, hver gang du kjøper noe med Bitcoin i en butikk er det ingen som kommer til å benytte det som betalingsmiddel.

Da er du tilbake til Bitcoin som en lagring av verdi.

16. Kryptovaluta er mye mer enn bare Bitcoin

Bitcoin er en kryptovaluta i et enormt økosystem. Av den totale markedsverdien av alle krypotvalutaer står Bitcoin for knapt halvparten. 1369 kryptovalutaer er i skrivende stund listet på Coinmarketcap.

Media trekker gjerne frem idioteksemplene som kryptokattene som bygger på Ethereum.

Selv om det er mye svindel er er det mange spennende innovative prosjekter.

En av de er kanskje den neste Bitcoin.

Kryptovalutaene i tidlig fase kan fremdeles gi avkastning på 1000 ganger pengene. Men, sjansen for at du taper alle pengene er naturligvis mye større.

Et viktig poeng angående de mindre kryptovalutaene er at de handles gjerne i Bitcoin og på børser som kun aksepterer Bitcoin, Ethereum og Litecoin som betalingsmiddel.

Hvis Bitcoin kollapser drar den gjerne med seg alle andre kryptovalutaer i fallet også.

Oppsummering av 16 punkter for kjøp i Bitcoin

Det ble mange punkter fordi det er et komplisert tema. Mye er utelatt. Det skrives vanvittig mye om kryptovaluta og det er umulig å få med seg alt.

Samtidig er flesteparten av punktene negative. Det er godt mulig du er uenig med meg. Jeg har ingenting mot Bitcoin, men det er vanskelig for meg å ignorere alle svakhetene ved Bitcoin.

Derfor har jeg sett mot andre kryptovalutaer.

Jeg ønsker som alle andre bedre betalingssytemer. Muligheten til å sende penger på sekunder til hvor som helst og hvem som helst. Gjerne anonymt og uten tredjeparter. Jeg ønsker ikke kontanter.

Jeg er med andre ord positiv til desentraliserte valutaer og desentraliserte applikasjoner i seg selv.

Men, transaksjonskostnader, skalering, utvinning er noen av ulempene jeg ikke klarer å ignorere.

Jeg har funnet andre kryptovalutaer jeg har mer tro på, men jeg blir ikke rik av det. Går alt til helvete er det penger jeg klarer meg uten. Fortsetter himmelferden blir det "bare" pent.

Hvordan kjøpe Bitcoin og annen kryptovaluta

Hvis du ønsker å kjøpe Bitcoin (evt. Ethereum , Bitcoin Cash eller Litecoin) anbefaler jeg Coinbase.

Det er en amerikansk startup fra San Francisco og ser for meg ut som det tryggeste alternativet.

Det er en enkel inngangsport med god brukeropplevelse.

Fra Coinbase kan du enkelt sende Bitcoin, Litecoin og Ethereum til andre børser for å kjøpe mer obskure kryptovalutaer.

Du må gjøre følgende.

  1. Opprette konto på www.coinbase.com
  2. Last opp ID for å verifisere deg som bruker. Jeg brukte pass. Det kan ta litt tid. Nei, det er ikke kult å laste opp bildet av passet til noen du ikke helt stoler på. Samtidig er det viktig for å unngå hvitvasking.
  3. Etter å ha blitt verifisert må du fylle på penger. Det kan du gjøre enten ved hjelp av kredittkort eller utenlandsbetaling fra banken din. Jeg vil anbefale det siste siden det er mye billigere, men det tar naturligvis lenger tid.

Etter overføringen mottar du en mail om at Coinbase har fått pengene. Da er det bare å kjøpe i vei.

Kjøp og salg gjøres også enkelt ved å bruke mobilapplikasjonen til Coinbase har fantastisk brukervennlighet.

Og etter at du har kjøpt. Glem at du har kjøpt det og se tilbake om fem år.

Kilder om Bitcoin og kryptovaluta

Det ble en del kilder. Her er de samlet på ett sted.

Blockchain

Bitcoin forklart

Bitcoin (diverse)

Bitcoin (prising)

Bitcoin (strøm)

Bitcoin (psykologisk)

Bitcoin (Tether)

Bitcoin (Valuta)

Kryptovaluta og sikkerhet

Kryptovaluta i Norge

Annen kryptovaluta

Del innlegget
About the author

Eivind Berg

Se alle
Kommentarer

Logg inn for å kommentere

Flere innlegg Eivind Berg
Grafkriminalitet
investering

Grafkriminalitet

Den britiske statsministeren Benjamin Disraeli sa en gang at det finnes tre typer løgn: Løgn, forbasket løgn og statistikk. Hadde
Eivind Berg 8 min å lese

Sparing og investering forklart

Bli med 8500+ andre som ser forbi markedsføringen til bankene og får den informasjonen de trenger.

Herlig! Du er nå medlem.

Velkommen tilbake! Du er nå innlogget.

Herlig! Du har nå meldt deg inn på Eivind Berg.

Linken er utgått (den er kun gyldig i noen minutter av sikkerhetsgrunner). Du må logge inn på nytt.

Herlig! Sjekk eposten din for å logge inn.

Betalingsinformasjonen din ble oppdatert.

Obs! Betalingsinformasjonen ble ikke oppdatert.