De fleste har fått med seg at prisene på mat har gått i været. Bremykt som jeg betalte 34,90 for i fjor kostet 43,70 sist jeg sjekket. Økningen er på 25 prosent og det er ikke unikt for Bremykt. Når du legger på dramatisk høyere strømregning, dyrere drivstoff og dyrere boliglån begynner det å bli smertefullt for mange.
Da er det på tide å spare penger og utgiftene til mat var et naturlig sted for oss å begynne. Vi har aldri hatt et stort fokus på å spare penger på mat. Mest fordi vi ikke har hatt behovet og fordi vi har prioritert å bruke penger på mat. Et eksempel er at vi brukte matkasse nesten hver eneste uke i over fem år. Det var godt, sunt og praktisk, men det er klart at 900 kroner for tre middager merkes over tid.
Selv med matkasse gikk vi for mange ganger i butikken og vi brukte for lang tid på å planlegge de resterende middagene. Vi hadde heller ikke oversikt over hvor mye vi faktisk brukte på mat.
Det åpenbare svaret er ukehandling, men jeg ville ha ukehandling der jeg brukte mindre og mindre tid på planleggingen over tid. Det har jeg funnet i Airtable.
Prosjekt: Matdatabase i Airtable
Jeg har brukt Airtable en stund for investeringer, men jeg innså at det fungerer fint for matplanlegging da jeg oppdaget databaser som denne:
Airtable er en hybrid mellom en database og regneark. Et moderne Excel. Et av mange produktivitetsverktøy som har tatt av de siste årene. Da kommer det ikke som en overraskelse at jeg har laget min egen matdatabase som passer vårt behov.
Det finnes en del menyplanleggere rundt omkring. Alt fra Trines matblogg til Oda. Det fungerer, men det har store begrensninger på hva du skal spise, format på handleliste og hvilke oppskrifter som er tilgjengelig.
Jeg vil ha mine retter. Jeg vil ha rettene som vi modifiserer for barna. Jeg vil ha retter fra Kokkelære. Jeg vil ha retter jeg har funnet på Youtube. Jeg har et dusin kokebøker jeg bruker jevnlig med noen favoritter i hver bok. Jeg vil ha alt i samme planlegger.
Vi har sett litt på matplanleggingsapper men her er utfordringen at de ofte er amerikaniserte og ikke fungerer godt med norske varer.
Med andre ord: Jeg klarer ikke å se hvordan jeg får det uten å lage det selv. I tillegg ble dette en vei ut av matkassen.
Du får mange gode råvarer for 900 kroner i uka og det gjør også at jeg nå erstatter skogsbacon i Pasta all’amatriciana med pancetta eller guanciale (basert på hva som er tilgjengelig). Den største bonusen uten matkasse er at jeg får bedre kontroll på hverdagslogistikken. Jeg vet vi må ha raske middager på tirsdager og fredager på grunn av aktiviteter og det er ikke alltid rettene i en matkasse passer med logistikken (spesielt hvis vi i tillegg har med oss venner av barna hjem på onsdager eller torsdager).
Tilbake til Airtable. Jeg startet med å katalogisere varer. Hva er det vi kjøper på butikken, hvilken kategori er det, om vi kjøper varen ofte og når er det i sesong.
Varer er en tabell som nå inneholder over 300 varer vi har kjøpt siden prosjektet startet. Basert på en tabell kan du lage utsnitt. Basisvarer inneholder en filtrert versjon av Varer med varer som er populære (det vil si varer vi kjøper jevnlig).
Mange av varene ender opp som ingredienser i tabellen som heter Oppskrifter som er grunnlaget for ukemenyene.
For hver rad i oppskrifter fyller jeg ut to kolonner:
- Meny: Som gir hvilken ukemeny retten går inn i (kan være flere).
- Ingredienser (som er en kobling mot varetabellen).
Her er det mye info som ikke er med. Kilde, link til oppskrift, notater (hvis det er noe lurt jeg gjorde), rating (greit når jeg prøver noe nytt som barna ikke liker). Til nå har jeg over 80 oppskrifter kategorisert.
Oppskrifter brukes i ukemenyer. Her er et eksempel på en ukemeny som passer veldig godt hvis jeg har en søndag uten planer:
På søndag lager jeg da middag for søndag, tirsdag og fredag og den hele kyllingen brukes i rettene på tirsdag (kraft), onsdag (kraft og kyllingfilet), torsdag (kyllinglår) og fredag (kraft). En hel Stange-kylling kan kjøpes (når det er på tilbud til 89 kroner kiloen) for 180 kroner og gir basisvarene for fire middager i løpet av uka. Hvis jeg bruker salmalaks til middagen på mandag vil middagen med dagens priser på salmalaks bli omtrent like dyr som middagene på tirsdag til torsdag til sammen.
Når jeg skriver dette innser jeg at vi er privilegerte og at dette ikke nødvendigvis er gjennomførbart for alle. Jeg er over gjennomsnittet interessert i mat og kan filtere en kylling (som forsåvidt er veldig lett og en god ting å lære seg).
Jeg har trykkoker til å lage kraft (det går fint uten, men trykkoker er ekstremt praktisk). Jeg har en vakuumpakkemaskin (som jeg kjøpte for 799 kroner i 2014 og som fremdeles gjør jobben) som gjør frysing av råvarer enklere og tryggere. Jeg har en koketopp på 90 cm som gjør at jeg har plass til å gjøre mange ting samtidig og jeg har en fryser som er stor nok til å lagre det meste av mat noe som gjør matprepping mye enklere når jeg har tid til det.
Basert på handlelisten i Varer og ingredienser til ukemenyen i Oppskrifter lager jeg en komplett handleliste jeg tar med meg i butikken.
Kombinasjonen av ingrediensene til ukemenyen og handlelisten i basisvarene er grunnlaget for handlelisten jeg tar med meg i butikken.
Kategori, vare og antall er slått sammen til ett felt. Og basert på denne listen lager jeg et eget utsnitt som kun inkluderer det sammenslåtte feltet og om varen ligger i handlevognen eller ikke.
Når jeg går rundt i butikken med Airtable på telefonen blir alt jeg krysser automatisk filtrert.
For handlelisten er ikke kategorien hvilken kategori varen er, men hvor i butikken varen er slik at jeg kan optimalisere handleturen.
Resultatet er at denne uka brukte jeg 30 minutter på butikken for en hel uke til en familie på fem. På lørdag formiddag. Og da var jeg innom to butikker.
Over tid forventer jeg at planleggingen av ukens innkjøp bør gå på et kvarter fordi jeg får mye bedre kontroll over hva vi spiser og hvor mye vi trenger når jeg handler ukentlig.
Sparer vi penger med Airtable og ukehandling?
For en familie på fem med barn i vår alder er SIFOs referansebudsjett nesten 12.000 kroner i måneden.
Dette prosjektet begynte så smått i august men i september har alt gått gjennom Airtable.
Januar, mars og juni var på over 14.000 kroner noe som er godt over referansebudsjettet til SIFO. Normalt sett bruker vi ikke Oda, men både i januar og mars hadde vi korona i hus og hadde ikke noe valg.
At februar bare var drøyt 10.000 kroner skyldes en ukes vinterferie der vi ikke handlet mat. At april var lavere har jeg ikke noen god forklaring på.
September er egentlig sjokkerende lavt. 9.485 kroner. Og det er vi ekstra fornøyd med siden prisen på mat økte drastisk 1. juli. Vi føler at vi spiser like godt som før og det er ikke noe mål å bruke minst mulig penger (vi erstatter ikke karbonadedeig med linser i taco for eksempel. Ikke at det ikke fungerer, men da vil barna gjøre opprør). Den ene endringen jeg har gjort bevisst for å spare penger er tomater. Cherrytomatene vi elsker koster nå 50 kroner per eske og det går med en hel eske til salsaen til fredagstacoen. Det er litt drøyt så jeg erstatter halvparten med klasetomat og prisen på selve tomatene går ned til drøyt 30 kroner i stedet uten at smaken på salsaen blir nevneverdig dårligere.
Ellers kjøper vi bare smartere:
- Vi får ferskt lam på den lokale Coop Mega'en som er fantastisk til en billigere pris enn lammet som ligger i kjøledisken på Rema. Vi er også veldig komfortabel med å kjøpe kvalitetskjøtt til en god penge. Jeg kjøper mye heller en tørrhengt entrecôte i ferskvaredisken til 450 kroner kiloen enn ytrefilet fra Gilde til samme pris på Rema. Jeg innser også her at vi er priviligerte som har mange konkurrerende butikker i samme område som gjør dette mulig.
- Vi kjøper hel kylling som jeg fileterer som er langt billigere enn å kjøpe kyllingfilet. Når jeg så koker kraft på skroget har jeg knallgode råvarer til andre middager.
- Ukemenyene kan bestå av komplementære råvarer for å unngå matsvinn. Trioen løk, stangselleri og gulrot er basen for både en god bolognese, en god kraft og en god blomkålsuppe.
- Vi kjøper i bulk når det er gode tilbud og sjekker appen Kupp (som gir en oversikt over tilbudsavisene til butikkene) når uka planlegges.
- Vi skalerer opp middager når det gir mening (jeg lager aldri en god bolognese eller lasagne uten å lage porsjoner som fryses ned).
Som en del av rutinen bruker vi også Airtable til å holde oversikten over mat vi har i frysen og når den må spises. Det vil igjen redusere matsvinn og matbudsjett.
Konklusjon
Vi bruker betraktelig mindre tid på handling og planlegging som er en gevinst i seg selv.
Vi bruker garantert mindre penger på mat også, men det blir spennende å se over tid hvor mye mindre det blir. En måned er for lite å konkludere med, men det ser veldig lovende ut.
Logg inn for å kommentere