Hvordan begynne med crowdfunding

Crowdfunding brer om seg i Norge. To selskaper har lansert sin plattform og to til kommer i løpet av 2017. Der kan du tjene penger på å låne penger til små og mellomstore bedrifter eller kjøpe andeler i utleieleiligheter.

Hvem tilbyr crowdfunding i Norge, hvordan kommer du i gang og hvor mye kan du forvente å tjene?

Litt om crowdfunding

Crowdfunding er folkefinansiering på godt norsk. En søker trenger penger til å finansiere et prosjekt og ønsker finansiell støtte av en gruppe.

Prosjektet kan være alt fra utvikling av ny teknologi til donasjon til et sykt barn. Det er ingen begrensninger.

Det skilles på crowdfunding gjennom donasjon, belønning og investering.

Crowdfunding som donasjon

Her bes det som oftest om penger til å støtte en god sak. Det kan like gjerne være en egen nettside som en plattform som står bak kampanjen.

Kampanjene appellerer gjerne til vår samvittighet for å få oss til å donere. Bidra.no og Spleis er eksempler på norske sider som fokuserer på donasjon.

Det største crowdfunding-nettstedet for donasjon er gofundme som har fått inn over tre milliarder dollar i donasjoner til nå.

Crowdfunding som belønning

Du støtter et prosjekt du har tro på for å finansiere gründere som har en unik idé eller forretningskonsept.

Belønningen du mottar bestemmes basert på hvor mye du bidrar. Det vanligste er å få tilsendt det ferdige produktet, men du har ingen garanti mot at gründerne ikke klarer å levere og at pengene er tapt.

Funde.no og DNBs Startskudd er norske nettsteder for crowdfunding gjennom belønning.

De største er Kickstarter og Indiegogo. Jeg har utelukkende gode erfaringer med disse to plattformene, men det er mange eksempler på mislykkede kampanjer hos Kickstarter. 9 prosent av prosjektene blir en fiasko.

Crowdfunding som investering

Investering kan deles inn i egenkapitalbasert og gjeldsbasert, og det er dette som er nytt og spennende for meg. For frem til nå har vi måttet forholde oss til donasjoner og belønninger, men nå er det endelig muligheter til å tjene penger på crowdfunding i Norge også.

Egenkapitalbasert crowdfunding

Enkelt og greit, du kjøper en del av en eiendel og tar del i fremtidig verdiskapning.

Aparto

Aparto lanserte nylig og konseptet er at du kjøper en del av en utleieleilighet. Eksponering mot boligmarkedet har vært særdeles lønnsomt de siste årene og de som ikke har hatt nok egenkapital skulle nok gjerne hatt Aparto tilgjengelig for noen år siden.

Du må ut med 10.000 kroner for en andel i en utleieleilighet i Oslo som skal leies ut av Utleiemegleren (som normalt tar 10 prosent av utleien). Har du mindre enn en million kroner og ikke egen leilighet er du “småsparer” og kan kun investere 50.000 kroner i de første prosjektene. Ellers er maksimalt beløp 20 prosent av en leilighet.

Disse pengene vil som oftest være låste i fire-fem år til leiligheten selges og gevinsten utbetales til eierene. Det vil også være mulig å komme seg ut tidligere via et annenhåndsmarked som Aparto snarlig lanserer.

Prosessen til Aparto kan kokes ned til følgende:

1. Aparto finner en eiendom og lager en plan som presenteres på aparto.no.
2. De hyrer inn en advokat som setter opp et aksjeselskap for leiligheten og håndterer innbetalinger.
3. Det blir satt opp et sameie for større avgjørelser (som salg av leiligheten).
4. Utleiemegleren blir engasjert for utleie og administrasjon av leiligheten.

Aparto tar 2,5 prosent for hver andel (minsteinnskudd er i praksis 10.250 kroner), og i tillegg tar de 2,5 prosent av gevinsten ved salg av leiligheten og 2,5 prosent ved salg av andel i annenhåndsmarkedet.

Utleieleilighet høres flott ut, men blir det innbringende?

Et hypotetisk eksempel: En minimumsinvestering på 10.000 kroner gir deg 0,25 prosent eierandel i en leilighet til 4.000.000 kroner. Gitt en månedsleie på 10.000 kroner etter at Utleiemegleren har tatt sitt så er den månedlige avkastningen 25 kroner. Eller 300 kroner i året.

Første års avkastning går i all hovedsak med på å betale Aparto sine 2,5 prosent. De neste fire årene gir 1.200 kroner. Eller 12 prosent avkastning. Det er to prosent over det du ville fått i banken over fem år med to prosent rente. Til mye høyere risiko.

I praksis blir det et veddemål på at boligmarkedet skal gå oppover.

Invesdor

Invesdor er tilgjengelig for nordmenn og de tilbyr både egenkapitalbasert og gjeldsbasert crowdfunding. De er et finsk selskap, men selskapene du kan investere i er europeiske. De fire som er åpne nå selger opp mot 20 prosent andel av selskapene for å kunne vokse videre.

Har du ønske eller interesse av å eie en andel i et vekstselskap kan dette være noe for deg.

Gjeldsbasert crowdfunding

Du låner ut penger til et prosjekt og får tilbakebetalt med renter. I praksis er du banken.

Jeg har lenge sett mot Lending Club og har håpet på en seriøs peer-to-peer låneplattform i Norge.

Børsnoterte Trustbuddy prøvde seg på det samme i Sverige, men de gikk dundrende konkurs. Der var det til slutt umulig å få ut penger og det bør være en historie til skrekk og advarsel når du vurderer nye crowdfundingplattformer.

I Sverige har de både Toborrow og Lendify som er som Lending Club, men disse er ikke tilgjengelige i Norge med mindre du har svensk personnummer.

Kameo

De første i Norge er Kameo. Med oppstart i vår er de relativt ferske. De tilbyr lån til bedrifter og eiendomsprosjekter. Kameo ble grunnlagt i 2014 og fikk konsesjon av Finanstilsynet i Norge, Sverige og Danmark i 2016.

Fra prospektene på forsiden så er rundt to tredjedeler av lånene eiendomsrelaterte. Kanskje ikke det beste utgangspunktet når jeg allerede er eksponert mot boligmarkedet.

De bruker eplehageutviklere og oppussing av råloft som eksempel på prosjekt som kan gå gjennom dem.

Et betimelig spørsmål, for alle plattformer, er hvorfor bedriftene ikke går til banken. Tilgang til rask kapital virker å være en del av forklaringen.

I et intervju med Dagbladet sier Kameo følgende:

Mange av dem som bruker crowdfunding som finansieringskilde får lån i banken, men våre prosesser er raskere enn bankene som kan bruke flere måneder på å behandle et bedriftslån.

Bedriftene skal være solide. De kredittsjekkes og 90 prosent får nei i tidlig fase. Rentene er fem til 15 prosent, og de bestemmes av Kameo på bakgrunn av kredittsjekken og prosjektet.

Kameo tar selv to til fire prosent noe som gjør at totalrenten kan stige til 19 prosent!

Gjennomsnittsrenten for prosjektene er 9,5 prosent, og tilbakebetalingen gjøres stort sett i løpet av et år.

Det eneste virkelige negative jeg har merket meg er at i motsetning til normalt i crowdfunding så kan lånetaker velge å ta lånet selv hvis det ikke fullfinansiert. Det øker risikoen og gjør at jeg kommer til å vegre meg for å være den første som setter inn penger på et nytt prosjekt.

Skulle lånetaker gå konkurs så har Kameo pant i eiendommene. Alt vil ikke gå tapt, men du kan forvente et tap på 30 prosent hvis det skulle skje.

Diversifisering blir desto viktigere. På Kickstarter mislykkes ni prosent av prosjektene. Hvis ett av 11 prosjekt mislykkes på ett år, og gir 30 prosent tap, faller avkastningen fra 9,5 prosent til 5,9 prosent.

Og 30 prosent kan godt være et optimistisk anslag.

Skulle Kameo gå konkurs så er ihvertfall pengene som ikke er investerte trygge siden de står på klientkonto hos DNB.

Funding Partner

Funding Partner kommer med egen plattform i høst med samme konsept som Kameo, men såvidt jeg har skjønt er de ikke fokusert på eiendomsmarkedet.

Hvem som skal få lån av Funding Partner bestemmes av deres egenutviklete kredittmodell med 37 variabler som er spesialtilpasset for små- og mellomstore bedrifter. De viktigste variablene for et selskap som ønsker lån er:

• Det er juridisk basert i Norge.
• Har drevet i minimum to år.
• Har reviderte regnskaper og omsetning på over 500.000 kroner.
• Er kredittverdig og har en god kreditthistorie.

De sier ellers at et lån har en typisk tilbakebetalingstid på ett til to år og at småsparerne kan forvente mellom fem og 20 prosent avkastning på lånene.

Monner

Monner, tidligere Vester, lanserer også sin plattform i høst og har Sparebank1 SR-Bank med 34 prosent eierskap i ryggen som eier.

Monner ser også mot små og mellomstore bedrifter og anslår at gjennomsnittslånet vil være på en million kroner med tre års tilbakebetalingstid og 50 långivere.

De forventer en gjennomsnittsrente for investorer på fire til 15 prosent med en minimumsinvestering på 1.000 kroner.

Gjeldsbasert eller egenkapitalbasert crowdfunding (eller ingenting)?

Det er klare forskjeller på hvordan en investering vil fortone seg blant de norske selskapene du kan investere i.

Her er en brainstorming av ulike fordeler og ulemper med de to variantene for crowdfunding. Når det gjelder egenkapitalbasert er det i hovedsak basert på Aparto.

Fordeler med egenkapitalbasert

• Potensiale for høyere avkastning.
• Du eier noe håndfast.
• Mindre avhengighet til plattformen i og med at eiendelene eies av et AS.

Ulemper med egenkapitalbasert

• Pengene er låste over en lengre periode.
• Usikker avkastning.
• Vanskeligere å diversifisere.
• Høyt minsteinnskudd.
• Du må forholde deg til andre eiere som ikke alltid vil det samme som deg.

Fordeler med gjeldsbasert

• Kort løpetid på lånet.
• Du vet forventet avkastning.
• Lave innskudd.
• Flere prosjekter som gjør det enklere å diversifisere.

Ulemper med gjeldsbasert

• Ikke skattemessig fradrag for tap (men renteinntekter må du betale).
• Pengene er låste.
• Begrenset oppside.
• Kvaliteten og soliditeten på selskap og prosjekt kan være vanskelig å vurdere.

Crowdfundingporteføljen

Jeg skal teste hvor dypt vannet er. Kan jeg tjene penger på crowdfunding?Britiske Funding Circle har statistikk som viser at långiverne har fått 6,6 prosent avkastning i snitt etter kostnader og misligholdte lån.

Det virker som et realistisk mål.

Crowdfunding er for meg som en ny gadget: Det er sikkert en fordel å vente til etter alle anmeldelsene, men noen ganger må du bare kjøpe den med en gang. Og, akkurat nå har jeg bare én gadget jeg kan velge: Kameo.

Dette er starten på en portefølje jeg ønsker å oppdatere med jevne mellomrom. Den begynner med 10.000 kroner og 1.000 kroner er allerede investert i dette prosjektet.

Aparto er helt uaktuelt siden det koster minimum 10.000 kroner og det siste jeg trenger er en andel i en utleieleilighet som kanskje skal selges om fire-fem år.

Funding Partner og Monner kommer til å bli vurdert fortløpende så fort de åpner opp for investorer.

Hvordan starte med Kameo

Prosessen for å bli investor er enkel og kan gjennomføres på fem minutter. Du trenger navn, epost, fødselsnummer, adresse og telefonnummer. I tillegg et kontonummer som Kameo kan overføre penger til.

Du må gjennom noen spørsmål som Finanstilsynet krever. Dette dreier seg om statsborgerskap, bosted, relasjoner og lignende. Til slutt signerer du med bank id.

Deretter setter du inn penger på en konto med en betalingsreferanse du får oppgitt. Etter et par dager er du klar til å investere.

Nå er det også åpnet for å opprette svensk konto på Kameo for å få tilgang til de svenske prosjektene.

Hvordan jeg vurderer prosjekter på Kameo

Crowdfunding er meningsløst uten en crowd. Kameo er i oppstartsfasen og jeg vet ikke hvor mange norske investorer det er eller hvor mye kapital som er tilgjengelig.

Derfor er planen, i begynnelsen, å stå over prosjekter som finansieres over mange runder. Hvis alle interesserte investerer i de første rundene er det ikke gitt at det er nok kapital til å fullføre prosjektet.

Idéelt sett bør jeg styre unna boligprosjekter siden jeg allerede er eksponert mot det, men synes jeg at prosjektet virker godt nok satser jeg på det likevel.

Jeg har også planer om å ikke ta unødvendig risiko, så jeg står over prosjekter som fullfinansieres via Kameo.

Med 9.000 kroner så har jeg minst fem, kanskje ni prosjekter igjen. Men, prosjektene kommer ikke akkurat på løpende bånd. Med denne hastigheten forventer jeg at det vil ta en god stund å investere alt.

Alt kan gå til helvete. Det er jeg forberedt på. Men, med mine forholdsregler så er det først og fremst Kameo som har et problem hvis det skulle skje.

Ser du potensiale i crowdfunding? Har du investert i noe? Kommenter gjerne under.

Til slutt...

Takk til en leser som satte meg på sporet av Kameo. Du vet hvem du er. Ellers anbefaler jeg Pengepoddens episode om crowdfunding. Mye informasjon om Kameo ble hentet fra den episoden.