Fem ting du må tenke på før du investerer i crowdfunding

Crowdfunding kan være et godt alternativ til annen sparing, men før du investerer i ditt første lån er det fem ting du må gjøre.

1. Sikre din egen økonomi

129.000 hadde ikke betalt fjorårets ferie i februar. Er du en av dem bør du holde deg unna investeringer før du nedbetaler kredittkortgjelden.

Den har alltid første prioritet.

Renten på et kredittkort er ofte langt over 20 prosent. Det er mye høyere enn avkastningen du kan forvente fra investeringer.

Etter at gjelden er betalt bør du sørge for å ha penger i bakhånd til å dekke uforutsette utgifter.

For å møte hverdagens finansielle kriser er det fornuftig å ha to-tre månedslønner på en bufferkonto. Bilen kan ryke. Kjøleskapet også. Eller jobben. Har du ikke bufferkonto kommer krisene gjerne på løpende bånd.

La bufferkontoen stå på en sparekonto med høyest mulig rente.

Til slutt bør du se fremover. Etter bufferkonto, nedbetalte regninger, og positiv kontantstrøm hver måned, er det på tide å se på hvordan du kan investere pengene dine.

2. Passer crowdfunding for deg?

Du bør ha noen sparemål. Pensjon er et fornuftig sparemål. Egenkapital til bolig et annet. Sannsynligvis har du mindre sparemål som du jobber mot også. Som ny telefon eller TV. Hva du sparer til har mye å si for om crowdfunding er aktuelt for deg.

Her er fem spørsmål som kan hjelpe deg på veien.

1. Hva skal du spare til? Er det penger du skal bruke til telefon, drømmeferien, eller bil om kort tid bør ikke crowdfunding være aktuelt. Har du derimot et langsiktig perspektiv, som pensjon, egenkapital til hytte eller neste bolig, kan crowdfunding vurderes.
2. Hvor mye tid vil du bruke på investeringene? Ønsker du å bruke så lite tid som mulig på investeringene dine er det best å gå for indeksfond. Vil du ha et aktivt forhold til investeringer kan crowdfunding passe perfekt.
3. Hvor mye kan du spare? Minsteinnskuddet i crowdfunding på et lån er ofte 500-1000 kroner. For å diversifisere bør du også ha flere lån. Har du ikke de pengene er det bedre å spare i aksjefond der minsteinnskuddet som oftest er 100 kroner.
4. Hvor risikovillig er du? Dette bør henge sammen med tidshorisonten din. Er den ett år bør du ikke ta for stor risiko. Du skal tross alt bruke pengene snart. Er du langsiktig kan du ta større risiko. Crowdfunding kan være høy risiko, og graden av risiko reflekteres i renten du får betalt for å låne ut penger.
5. Hva ønsker du å investere i? Å hjelpe små gründerbedrifter gir en god følelse. Spesielt når du i tillegg tjener penger på det. Crowdfunding gir deg muligheter til å investere i mindre prosjekter som du ellers ikke har. Er det revnende likegyldig hva du investerer i så lenge du tjener penger mister crowdfunding litt av sjarmen.

3. Investér penger du klarer deg uten

I Norge er lånebasert crowdfunding mest aktuelt. Du låner penger til småbedrifter eller eiendomsprosjekter mot at du får månedlige renter før lånet etterhvert blir tilbakebetalt.

Løpetiden på lånene kan være flere år.

Pengene er med andre ord ikke innenfor rekkevidde. Trenger du pengene må du fint vente til lånet blir tilbakebetalt.

Crowdfunding bør derfor være en del av et sparemål med lang tidshorisont der du vet at du ikke trenger pengene.

4. Forstå plattformen du investerer på

Nå har du kanskje funnet ut at du har noen midler du ønsker å investere i crowdfunding. Hva gjør du nå?

Først må du finne en plattform som formidler lån.

Crowdfunding er ukjent for folk flest. Låneformidlerne er ofte oppstartsselskaper som ikke er kjente, hverdagslige merkevarer som DNB og Sbanken. For å sikre kapitalen din bør du derfor gjøre noen undersøkelser.

Det første du bør sjekke er om låneformidleren har konsesjon. Et enkelt søk på Finanstilsynet kan spare deg for mye hodebry senere. Ikke bli fristet til å investere hos noen som ikke har konsesjon, og som i tillegg kontakter deg på epost eller telefon.

Deretter bør du lese deg opp på hvordan plattformen faktisk fungerer.

• Hvordan betaler du inn på lånene?
• Hva er minsteinnskudd på lånene?
• Hvor ofte kommer nye prosjekter?
• Hvor mye avkastning gir et typisk lån?
• Hvordan får du betalt renter?
• Hvordan bestemmer plattformen prosjekter?

Sett deg inn i forretningsmodellen til plattformen. Du er avhengig av at plattformen tjener penger. Som regel tar låneformidleren administrasjonsgebyr, eller en del av rentene fra lånet. Hvor mye er det?

Deretter kan det være fornuftig å følge med på plattformen en stund for å få et inntrykk av hvordan den fungerer. Sjekk også aktiviteten i sosiale medier for å bli bedre kjent med selskapet og folkene bak.

Det er viktig at du har tillit til plattformen før du investerer.

5. Forstå hva du investerer i

Plattform og selskap er valgt. Nå er det om å gjøre å finne de beste lånene.

Du har et selskap foran deg. En frisk logo. Et tiltalende budskap. De trenger penger for å vokse, og den høye renten virker forlokkende.

Investerer du alt i det selskapet?

Nei. Spre risikoen din over mange prosjekter!

Satser du alt på ett lån og det lånet misligholdes taper du hele kapitalen din. Husk at du ikke får skattemessig fradrag for tap. Men du må betale renter av gevinsten.

Du har to alternativer.

1. Du kan hoppe i det og satse på at plattformen har gjort en så god risikovurdering at du ikke trenger å gjøre en selskapsanalyse.
2. Du gjør din egen selskapsanalyse ved å analysere årsregnskapet og kredittvurderingen låneformidleren publiserer. I tillegg bør du se om du finner annen informasjon utenfor plattformen som kan være nyttig.

Det som taler for det første er at ingen selskaper får lån hvis ikke låneformidleren mener det er en god investering. Mislighold vil slå tilbake på plattformen og låneformidleren. Og har du for eksempel ti lån til ti prosent rente skal det bare ett mislighold før du går fra ti prosent avkastning til negativ avkastning.

Likevel bør du gjøre din egen vurdering. Tenk kritisk. Hvorfor trenger denne bedriften lån, og hvorfor går den ikke til banken? Det kan være gode grunner til det. Rask tilgang til kapital eller manglende sikkerhet for eksempel.

Kjenn på hvor mye risiko du ønsker å ta. Høyere rente betyr høyere risiko og større fare for mislighold.

Det er helt greit å stå over en investering. Det kommer flere muligheter.

Åtte punkters oppsummering

Innlegget kan summeres i åtte sjekkpunkter du bør gjennom før du investerer.

1. Sørg for å ha en sunn økonomi før du investerer.
2. Ha sparemål å jobbe mot. Er det langsiktig sparing, der du er villig til å ta noe risiko, kan crowdfunding passe for deg.
3. Invester kun penger du kan tape, og penger som du ikke skal bruke med det første.
4. Bruk kun en liten del av porteføljen din til crowdfunding. Fondssparing bør være hovedvekt i langsiktig sparing.
5. Det er viktig at du velger plattform og at det ikke er plattformen som velger deg. En seriøs låneformidler kontakter deg ikke via telefon eller epost.
6. Forstå hva du investerer i.
7. Diversifiser ved å spre investeringene dine på flere prosjekter.
8. Spre gjerne prosjektene over flere sektorer. Ikke sats kun på eiendomsprosjekter for eksempel.

Merknad. Dette innlegget er senere blitt publisert på Monners blogg.