Fem myter om budsjettering (og hvordan du budsjetterer)

Å lage et budsjett er hverken vanskelig, tidkrevende eller en eksakt vitenskap. Det er derimot lønnsomt, og et viktig verktøy for å nå dine økonomiske mål.

Likevel rynker du kanskje på nesa når du tenker på å sette opp budsjett. Det er tross alt både kjedelig og unødvendig.

Spesielt hvis du har en romslig økonomi.

I så fall tar du feil. For budsjettering har et ufortjent dårlig rykte.

Dette er del to i serien om å gå fra null til femti prosent i sparerate. Les første innlegg: Fra null til femti prosent i sparerate.

Obs: Innlegget inneholder én betalt link

Fem myter om budsjettering

Før mitt første budsjett trodde jeg ikke at jeg kom til å holde ut lenge. Men det var før jeg knekte følgende myter.

1. Budsjett fører til lavere livskvalitet

Myten sier at budsjettering fører til at du kan bruke mindre penger på det du vil. Du må kutte for å spare penger. Den turen på kino eller puben utgår. Fordi du har et budsjett som skal overholdes.

Det er helt feil. Det er motsatt.

Budsjettering handler ikke om å bruke mindre penger. Det handler om å ha penger til å gjøre akkurat det du vil, og når du vil. Det er du som bestemmer hva pengene skal gå til.

Prioriterer du riktig går du ikke nødvendigvis glipp av noe, men du bruker mindre penger på tull som igjen fører til at du har mer til overs å bruke på det du ønsker.

2. Du har ikke tid til å lage et budsjett

Du er travelt opptatt. Jobben krever mye, familien må få sin oppmerksomhet, og dagene strekker ikke til. Det siste du ønsker å gjøre er å sette deg ned med et budsjett.

Ikke er det lystbetont og ikke har du tid.

Det er sant i begynnelsen. Det vil ta tid før du blir komfortabel, men etterhvert går det overraskende fort.

For privatøkonomien din svinger sannsynligvis ikke så mye fra måned til måned. Internettleverandøren, Netflix, og banken skal ha samme beløp på samme dag hver måned.

NRK-lisensen er like presis som en sveitsisk klokke.

Hvis du i tillegg bruker en fornuftig budsjettapp kan budsjettet være klart på et tastetrykk.

3. Budsjett er vanskelig

Hvis du har så uoversiktlig økonomi at det er vanskelig å budsjettere er det desto større grunn til å gjøre nettopp det. For det skal ikke være vanskelig. Da gjør du det ikke riktig.

Budsjettering forenkler økonomien.

Når du først skaffer deg oversikt over økonomien bør selve budsjetteringen gå greit.

Naturligvis blir det mer komplisert hvis du forholder deg til ti kredittkort og kontoer i tre ulike banker.

Jeg er en tilhenger av å forenkle hverdagen, og det samme gjelder med budsjettet.

Jeg har en egen kategori som heter “ting som jeg glemte å budsjettere for”. For jeg har til gode å se i stjernene hva hele neste måned bringer med seg. Noe uventet dukker opp, så da budsjetterer jeg like godt for det.

4. Du skal ikke røre budsjettet etter at du har laget det

Myten sier at på den første i måneden skal du budsjettere, og ved månedsslutt teller du opp pengene for å se hvor langt unna du var.

Absolutt ikke.

Du må endre budsjettet underveis ettersom livet endrer seg. Du klarer ikke å forutsi alt.

Husk at du skal ha kontrollen over budsjettet. Det er ikke et budsjett som skal ha kontrollen over deg. Endrer du aldri budsjettet vil det ikke være synkronisert med faktiske forhold.

Er det en kategori som overskrides med 500 kroner så finn pengene et annet sted i budsjettet - så får du nedprioritere det eller hente dem igjen neste måned.

5. Budsjettering handler om fortid og ikke fremtid

Budsjettet skal ikke brukes til å skaffe seg oversikten over økonomien for å se hva du brukte penger på.

Forskjellen på regnskap og budsjett er at regnskap viser du brukte penger på. Budsjett viser hva pengene skal gå til.

Budsjett er noe du setter opp for å planlegge utgifter og inntekter. Regnskap er noe du setter opp i etterkant når de faktiske utgiftene og inntektene er kjent. Gitt at du har en virksomhet (selskap) kan du også være pliktig til å føre regnskap.

Med budsjett er det du som bestemmer. Du har kontrollen. Det er dine penger, og du bestemmer hva dem skal brukes til fremover for å nå dine mål.

Budsjett er redskapet for å nå målene.

Lag et budsjett

Nå når mytene er unnagjort kan vi begynne å snakke om hvordan du praktisk gjennomfører budsjetteringen.

Du trenger to ting. Noe å budsjettere med (en budsjettapp, eller Excel/Google Sheets) og flere mål.

Det har liten hensikt å budsjettere hvis du ikke ønsker å oppnå noe. Da holder du det gående når motivasjonen svikter, og det gir en deilig følelse når målene blir oppnådd.

Budsjettapp

Det er dusinvis av gode budsjettapper tilgjengelig. Men, jeg mener at det enkleste i begynnelsen er å sette opp budsjettet i Excel eller Google Sheets.

Da får du en følelse for om dette har noe for seg før du investerer tid og penger i en.

For å lykkes må du sette mål

Sett både kortsiktige og langsiktige mål. Ønsker du en ny TV eller en ferietur neste sommer så passer det inn under kortsiktige mål. Målene kan godt være egne budsjettkategorier for en periode.

Langsiktige mål er de store økonomiske målene du har i livet.

• Når skal du bli gjeldsfri?
• Hvor mye må du spare til pensjon for å få det komfortabelt?
• Hvordan skal du best spare opp egenkapital til ny bolig.

For begge typene mål er det viktig å oppdatere ettersom ting endrer seg. Sett nye mål, for du må alltid ha noe å strekke deg etter.

Kategorisering av budsjett

Velg en kategorisering som samsvarer med livet ditt, men samtidig bør du ikke ha så mange kategorier at det blir uhåndterlig.

Jeg foretrekker “Må ha”/“Vil ha”-kategoriseringen der jeg ser nøyaktig hvor mye penger jeg bruker på utgifter jeg ikke kommer unna, og samtidig ser jeg enkelt forbruket jeg potensielt kan kutte.

Les om forskjellige kategoriseringer her: Fra null til 50 prosent i sparerate.

Utgifter

Det er tre typer utgifter du må få inn i ditt budsjett.

1. Månedlige utgifter.
2. Faste, men sjeldnere utgifter.
3. Variable utgifter (levekostnader).

Du har månedlige utgifter som boliglån, studielån, billån, strøm, og forsikring. De må betales, og bør legges til budsjettet før du gjør noe som helst annet.

Deretter kommer det du ikke må betale hver måned. NRK-lisensen var et perfekt eksempel. Hver januar dukket den opp. Like ubeleilig hver gang. Over 2.000 kroner passet dårlig når kontoen var bunnskrapt etter julegavene. Det samme gjelder årsavgiften på bil og kommunale avgifter.

Hvorfor ikke bare sette av en sum hver måned til regninger du vet kommer? På den måten vil du ha noenlunde samme utgifter hver måned og du vet hvor mye du har å rutte med.

Til slutt kommer de variable utgiftene til mat, klær og lignende. Her er det sannsynligvis mest å spare, og størst usikkerhet i forhold til hvor mye du bruker hver måned.

Så hvordan skal du begynne med ditt første budsjett? Her er tre måter som kan være utgangspunktet ditt:

1. Utgiftene dine er snittet av siste tre måneder. Da må du skaffe deg oversikt først. Her kan du til nød bruke nettbankens min økonomi eller, aller helst, skrive de ned selv.
2. Gjett deg frem til hva du tror dine utgifter er. Det krever ingen forarbeid, og gir deg garantert en overraskelse.
3. Bruk SIFO-budsjettet. Men, du kommer garantert til å overskride det.

Jeg ville valgt det andre alternativet. Det er minst arbeid mest lærerikt.

Planlegg inntekter

Forhåpentligvis vet du nøyaktig hvor mye du får utbetalt i måneden. Men har du variabel inntekt blir det viktigere å budsjettere for gjennomsnittlige utgifter per måned.

I tillegg kan du ha andre inntekter. Bonuser, sidejobber, og lignende.

Får du større variable, eller uventede inntekter, som bonuser eller skattepenger, bør du passe på for å unngå livsstilsinflasjon.

Sett av ti prosent til moro. Resten bør gå til å oppnå dine mål.

Budsjett er laget - hva skjer nå?

Inntektene skal fordeles på postene i budsjettet, men dagen du får penger på konto gjør du deg selv en tjeneste ved å automatisere.

Betal deg selv først

Skal du nå målene dine må du prioritere å betale ditt fremtidige selv.

Det er den beste måten å spare på. Sett opp automatiske trekk som går til sparekonto, bufferkonto eller fondskonto.

Formålet er at hvis du overskrider budsjettet ditt må du justere forbruket i andre kategorier i stedet for å la forbruket diktere hvor mye du skal spare.

I tillegg setter du automatiske trekk til å gå på regningskonto for utgiftene du vet kommer den neste måneden.

Sjekk faktisk forbruk

Hver måned i begynnelsen bør du gå inn med lupe for å se hva du faktisk har brukt penger på.

• Hvor langt unna var du med budsjettet?
• Hva bruker du mer penger på enn det du trodde?
• Er det noe du kan kutte uten at det går utover livskvalitet?

En av mine synder er bøker på Amazon. Det er ikke rart Amazon tok patent på å gjennomføre kjøp på ett klikk. For det er utrolig effektivt. Og, metoden kommer snart til andre nettbutikker nær deg for patentet er ugtått.

Så pass på lommeboka og juster deretter budsjettet for neste måned.

Sjekk gjentagende utgifter

Hvis du er som meg liker du å abonnere på digitale tjenester. Med litt for mange gjentagende utgifter er det en fordel å gå gjennom dem regelmessig for å se hva du kan kutte.

For det er lett å glemme utgifter som kun dukker opp en gang i måneden på konto. Spesielt hvis du ikke har for vane å se gjennom alle transaksjonene i nettbanken.

Et alternativt budsjett

Kan du ha et budsjett uten å budsjettere? Ja, det går faktisk an. Hvis det er sparingen som er fokus, og økonomien er romslig så handler det meste om å sette et mål for sparingen.

Du kan gjøre det enkelt. Ta samme variant som Finansnerden: Sett av til sparing og svi av resten.

Jeg innrømmer glatt at jeg har gjort det samme tidligere. Det fungerer det også. Så lenge sparingen er automatisert, og høy, kan resten være til forbruk.

Da blir det lite å tenke på, men er spareraten lav og du sliter med å få den høyere bør du opprette et ordentlig budsjett først.

Konklusjon

Å sette opp et budsjett hver måned og å føre regnskap løpende krever både tid og disiplin. Men, det er verdt det.

Får du det inn i fingrene er det en grei jobb, men problemet er at de fleste gir opp lenge før dem kommer så langt. For kjedelige ting blir nedprioritert.

Så gjør det så lett som mulig.

• Sett deg mål.
• Oppdater budsjettet en gang eller to i måneden.
• Ikke ha for mange kategorier.
• Ikke ha for mange kontoer og kredittkort å holde styr på.

Budsjetteringen blir enklere med et godt budsjetteringsprogram. Det blir neste innlegg i serien. Hvilken budsjettapp jeg anbefaler og hva som er så bra med den