Jeg selger meg ut av aksjefond om dagen. Ganske mye faktisk. Totalt sett er jeg rundt 50 prosent i kontanter med mer på vei ut. Riktignok godt hjulpet av at dette er et godt tidspunkt å flytte pensjonskapitalbevis på.
Hva!?
En del i dette innlegget kommer til å være noe annet enn det jeg har gitt inntrykk av før. I forrige innlegg, Oppdatering på fondsporteføljen skrev jeg.:
“Jeg liker best når bloggen ikke er fokusert på meg. Dette innlegget er ikke (for meg) det mest interessante. Jeg har heller ingen plan om at dette skal bli en “min portefølje”-type blogg. De finnes det nok av.”
Det varte jo to uker. Men dette er et tidlig unntak.
I innlegget Min fondsportefølje: Trygg, tematisk og spekulativ skrev jeg:
“Jeg ønsker ikke å time markedet. Av erfaring er jeg overbevist om at jeg har mer å tape på timing enn å vinne på det.”
Det er denne jeg har slitt mest med. Jeg er jo overbevist om at jeg har mye å tape på å time markedet. Likevel gjør jeg nettopp det. Mer om hvorfor senere i innlegget.
I innlegget Når du skal selge aksjefond oppga jeg ti grunner til å selge. Til slutt skrev jeg:
Det finnes flere. Hva med “når markedet går ned”? Da kommer vi inn på timing. Finnes det gode måter å time markedet på for å selge aksjefond på riktig tidspunkt? Det blir et tema for et annet innlegg.
Dette kan være det innlegget. Markedstiming. Men om det er en god måte gjenstår å se.
Til slutt, i Fem grunner til at jeg tar det med ro når børsen stuper. Børsen stuper ikke, men jeg skrev:
Jeg prøver å følge informasjonsstrategien “the low information diet”. Det er lite som skrives i media i dag som påvirker meg i positiv grad. Det er lite jeg har behov for å vite, og det som er viktig nok får jeg vite uansett.
Og Corona er viktig nok.
Hvorfor?
Det klassiske grepet under sykdomsutbrudd er å gjøre ingenting.
Som anbefalt hos Odinbloggen: Slik reagerer aksjemarkedet på dødelige sykdomsutbrudd, som det nye coronaviruset:
La deg ikke friste til markedstiming. Stemningen i aksjemarkedet kan raskt snu til optimisme, som det gjorde i Kina under SARS-utbruddet i 2003. Du bør derfor ikke forsøke å selge fond og tro du kan kjøpe dem tilbake på lavere nivåer - det er typisk en oppskrift på dårlig avkastning.
Eller hos en av mine absolutte favoritter. Of dollars and data: How will Coronavirus affect your portfolio?:
“We can speculate on this in every way we want, but no one knows what will happen. If history is any guide, coronavirus is likely to cause a small, but temporary, pullback as it continues to spread.”
Det er gode innlegg. Det er innlegg jeg kunne funnet på å skrive selv. Har du en langsiktig strategi er det som oftest lurest å sitte helt stille.
Det kan det være nå også.
Is this time different?
Jeg begynte å lese om Corona i slutten av januar. Salgene er i så måte ikke noe panikksalg. Det er relativt gjennomtenkt. Og når du først går ned et hull og finner ting som ikke stemmer er det vanskelig å la være å fortsette å lese.
Dette stemmer godt med hvordan jeg oppfatter Corona blant de jeg diskuterer det med:
Jeg var på to før jeg begynte å lese om viruset. Nå er jeg nærmere tre for hver dag som går.
Basert på det jeg leser er få nordmenn i nærheten av tre.
I begynnelsen av februar dukket det opp en skremmende tråd på Reddit: Quadratic Coronavirus Epidemic Growth Model seems like the best fit. Tallene fra Kina kunne umulig stemme da antall smittede og døde kunne forutsies dager i forveien basert på en enkel statistisk modell.
Ben Hunt i Epsilon Theory skrev Body Count noen dager senere. Det er en god artikkel. Han har jeg lest en del fra før. Når en med doktorgrad fra Harvard som har undervist i statistikk i ti år, som jeg har et forhold til fra før skriver:
“I believe that the Chinese government is massively under-reporting infection data in the pandemic regions of Hubei and Zhejiang provinces.”
Da får du min oppmerksomhet.
Som en respons har Kina satt over 760 millioner mennesker i en form for karantene. Det er over ti prosent av verdens befolkning. Det er drastisk.
Det er ikke bare Wuhan. Nå er det lockdown i Beijing.
Da det ble klart at jeg ikke stolte på tallene fra Kina og at forventningene i aksjemarkedet bygger på at tallene er riktige. Hva skal jeg da gjøre?
En mulighet er å ignorere alt og å holde på strategien. Men det klarte jeg ikke. Jeg synes det er interessant å se på hvordan jeg selv agerer på informasjon. Kanskje nok et eksempel på at litt informasjon er verre enn ingen?
Det første jeg gjorde var å selge alt av fremvoksende markeder som består av 34 prosent i Kina. At fremvoksende markeder er opp fem prosent i år gir ikke mening for meg.
Jeg ønsker ikke å skrive mye om viruset i seg selv siden jeg ikke er kvalifisert til det. Men jeg registrerer at det sprer seg fort, noen superspredere sprer det fortere og til mange flere enn andre, det har en lang inkubasjonstid og det smitter selv om den smittede ikke har symptomer. Da sier det seg selv at det er vanskelig å håndtere det.
For mer informasjon om selve viruset fra en faktisk lege anbefaler jeg denne videoen fra Wasim Zahid: Sannheten om COVID-19/SARS-CoV-2 - og trenger du munnbind?
En som har skrevet mye bra om den økonomiske konsekvensen av Corona og Kina er Ole Kjennerud. Han er kredittstrateg i DNB Markets og har kommet med noen svært gode Twittertråder som jeg varmt anbefaler.
Han skriver følgende i tre tweets (klikk på linkene for å få se alt han skriver):
- Leser mye rart om virus, markeder og økonomien nå om dagen, og det er på tide med noen få oppklaringer. Disclaimer: Som finansmann kan jeg ingen ting om virus, men jeg kan litt om kinesisk økonomi og politikk. Til Twitter-tråd
- Har fått spørsmål om hvor bærekraftig det er for Kina å subsidiere bedrifter nå som økonomien dempes av coronaviruset. Temaet er sentralt med tanke på all gjelden Kina har og fremtidig effektivitet, men også sett opp mot sosial stabilitet, og ikke minst handelskrigen.Til Twitter-tråd
- Det er nå 13 år siden Taleb skrev om svarte svaner - fenomener vi ikke klarer å forstå det reelle omfanget av. Er koronaviruset i Kina et slikt fenomen? Kanskje. Til Twitter-tråd
Det er lett å finne artikler om utfordringer med logistikk, produkter, forsyningslinjer og kansellerte flyavganger. Det er lett å finne bilder av folketomme gater, folketomme tbaner. Nyheter om restauranter som stenger. Den ene byen etter den andre i lockdown. Først by etter by i Kina. Så en millionby i Sør-Korea.
Jeg leser historier om personen på Foxconn-fabrikken som endelig får enerom (for de åtte andre på rommet kommer seg ikke hjem).
Jeg leser om arbeidere som allerede er sagt opp i USA eller i Barcelona fordi forsyningslinjene er borte.
Jeg leser om Jaguar som må fly reservedeler med koffert på fly mens de har deler i to uker til.
Jeg er selv en del av “internettøkonomien”. Det er mange småbedrifter som belager seg på råvarer og komponenter produsert i Kina som ikke har likviditet nok til å holde seg flytende til produksjonen er normal igjen. Hva skjer når de ikke klarer å betale lånene sine?
Jeg ser mer på hva som gjøres enn hva som sies. Jeg registrerer at konferanser over hele verden kanselleres. At Mobile World Congress i Barcelona ble kansellert var kanskje forventet. At Facebook kansellerer i mars i San Francisco var for meg en større nyhet.
Samsung stenger nå en fabrikk i Sør-Korea etter påvist virus hos en av arbeiderne.
Apples price warning blir neppe den første. I seg selv er den ikke bekymringsfull. Apple klarer seg.
Nederst i dette innlegget kan du se en rekke eksempler på hvordan problemene med forsyningslinjer fra Kina utarter seg hos amerikanske selskaper.
I dag er det tre Serie A-kamper som blir utsatt på grunn av Corona.
Jeg forstår ikke hvorfor alt tolkes med et skuldertrekk i aksjemarkedet.
Først på kort sikt. Spørsmålet er hvor lenge det varer. Det vet ingen og hvor lenge du tror det varer kan være vidt forskjellig basert på hva du leser.
Kildekritikk er essensielt og problemet med Corona er at jeg kunne skrevet dette innlegget på hundre forskjellige måter og lagt frem en overbevisende historie om alt fra hvorfor Corona er nesten over (skjønt, det blir vanskeligere for hver dag som går) til at Corona er et biologisk våpen som ble utviklet i en lab i Wuhan.
Det er ikke bare elendighet. Singapore, som har et svært godt helsevesen, ser ut til å ha gjøre jobben sin godt med å begrense spredningen. Vietnam også. Sør-Korea tar det her skikkelig seriøst. Der får du pushmeldinger på telefonen hvis du beveger deg inn i et område der smittede har beveget seg.
Jeg er ikke lege. Jeg er ikke økonom. Jeg prøver å sette sammen et puslespill av tilgjengelig informasjon for å ta riktig beslutning. Jeg har en haug med datapunkter, kritisk sans og fornuft.
Og akkurat nå forteller fornuften meg at det er bedre å være ute av markedet en stund enn å være inne i markedet.
Den har jeg aldri følt på før. Ihvertfall ikke før det var for sent.
At aksjemarkedet raser flere prosent på én dag skremmer meg ikke. Da det stormet som verst i fjerde kvartal 2018 kjøpte jeg mer.
Når det bare går oppover når vi står ovenfor en potensiell global pandemi som setter hele land ut av spill blir jeg skremt.
Fornuften fortalte meg at kunne være lurt å redusere eksponeringen i aksjemarkedet for knapt to uker siden. Jeg blir ikke mindre overbevist etter nyhetene om spredningen i Sør-Korea, Italia og Iran.
Da får overbevisningen min om at markedstiming er dumt vike for en stund. Skulle det vise seg at jeg tar riv ruskende galt så er det ingenting som er bedre enn det.
Prinsippet tapte mot virkelighetsoppfatningen.
Det er lett å være prinsipiell når alt går bra. Jeg tror en ren finanskrise ville vært mye lettere. Fordi markedet ville gått ned lenge før jeg hadde skjønt hva som skjedde. Nå opplever jeg at jeg er i forkant.
Tidsperspektivet mitt er utgangspunktet én måned. Jeg ønsker å se at spredningen kan stoppes. Jeg ønsker å se at Kina får kontroll. Da kommer fondsporteføljen til å ta tilbake sin originale form.
Sjansen for at jeg går glipp av 30 prosent avkastning som aksjemarkedet i fjor ser jeg på som svært liten. Går dette over kommer jeg aldri til å sitte ute hele året.
Går det ikke over og aksjemarkedet stiger videre får jeg en svært vanskelig avgjørelse. Det er jeg bevisst på.
Jeg er vel vitende at å sitte i kontanter ikke er en god langsiktig strategi.
Jeg har diskutert Corona en del med kona. Hun er økonom og er enig i resonnementet mitt. Men samtidig sitter hun helt stille fordi:
- Hun har lang tidshorisont (pensjon).
- Går aksjemarkedet ned får hun billigere aksjer i mellomtiden.
- Hun har ingen tro på at hun klarer å kjøpe seg inn på riktig tidspunkt.
Det er sannsynligvis bedre å høre på henne enn meg. Uansett: Dette er ikke investeringsråd. Dette er forhåpentligvis kortsiktig. Er du en usikker nybegynner anbefaler jeg ikke å gjøre som meg.
Edit 25.02.2020: Innlegget har skapt en debatt flere steder fordi jeg går mot egne prinsipper. Da er det tydelig at jeg ikke har fått frem et par viktige poenger som er implisitt, men som kanskje ikke kommer klart frem hvis du ikke har lest mine tidligere innlegg.
- Porteføljen har en tidshorisont frem til pensjonsalder som er knapt 30 år unna.
- Porteføljen er til pensjon. Da er det også penger jeg ikke er redd for. Ingenting handler om frykt, men om risk/reward. Å være ute av markedet i én måned er ikke voldsomt spekulativt når nedsiden er mye høyere enn oppsiden.
- Det handler ikke om å følge markedet. Det er ikke ofte jeg sjekker porteføljen og jeg leser sjelden finansnyheter. Jeg har fulgt en urovekkende virusutvikling og samtidig registrert at markedet ikke har reagert.
- Innlegget måtte skrives fordi jeg har spilt med åpne kort om min fondsportefølje. Det var ikke et hyggelig innlegg å skrive fordi det er et ubehagelig tema. Det enkleste ville vært å deaktivere profilen på Shareville og late som ingenting, men jeg mener det er bedre å være ærlig.
Logg inn for å kommentere