DNB halverte prisene på mange populære aksjefond og innførte suksesshonorar på 20 prosent. Skal du velge DNB Teknologi, DNB Miljøinvest og DNB Healthcare med eller uten suksesshonorar? Og hvordan bytter du fondsklasse?
Hva er suksesshonorar?
Det er ikke uvanlig å ha et suksesshonorar. Det er et honorar på toppen av de årlige forvaltningskostnadene, og beregnes basert på avkastningen sammenlignet med referanseindeksen.
En referanseindeks er en sammensetning av aksjer og speiler utviklingen i et marked. Aksjefond som investerer i norske aksjer bruker ofte Oslo Børs Mutual Fund Index (OSEBX) som referanseindeks. Det er en vektet versjon av hovedindeksen der ingen aksjer kan utgjøre mer enn ti prosent av indeksen.
Når det gjelder suksesshonorar kan vi se mot Verdipapirfondenes forening (VFF). De har bransjeanbefalinger som medlemmene (de fleste vi kan kjøpe aksjefond av i Norge, deriblant DNB) oppfordres sterkt til å følge. De har også en for resultatavhengig forvaltningsgodtgjørelse.
Følgende prinsipper er anbefalt:
- Det faste årlige forvaltningshonoraret bør være lavere enn tilsvarende fond uten suksesshonorar.
- Avkastningen bør måles mot en relevant referanseindeks.
- Suksesshonoraret skal beregnes etter andre kostnader er trukket fra.
- Suksesshonoraret bør trekkes årlig.
- Suksesshonoraret bør være basert på høyvannsmerke eller tilsvarende mekanisme.
- Suksesshonoraret kan trekkes også i år med negativ avkastning dersom fondet gjør det bedre enn referanseindeksen.
Det mest ukjente her er “høyvannsmerke”. Det betyr at hvis fondet gjør det dårligere enn referanseindeksen må mindreavkastningen tas igjen før suksesshonoraret kan belastes.
En hypotetisk beregning av suksesshonorar
- Et aksjefond har én prosent årlig forvaltningshonorar med et suksesshonorar på 20 prosent.
- Aksjefondet måler seg mot referanseindeksen OSEBX som leverer fem prosent avkastning på ett år.
- Aksjefondet leverer 15 prosent avkastning samme år.
Hva blir totale kostnader?
1 prosent + (15 prosent - 1 prosent - 5 prosent) * 0,2 = 2,8 prosent.
Hvis aksjefondet leverte 0 prosent avkastning året før mot OSEBXs ti prosent avkastning må fondet ta igjen det tapte før suksesshonoraret beregnes. Kostnaden blir da kun den faste kostnaden på én prosent.
Hva er de nye fondsklassene til DNB?
For å ta DNB Teknologi som et eksempel har fondet nå to fondsklasser: DNB Teknologi og DNB Teknologi R.
- DNB Teknologi har den gamle strukturen med 1,50 prosent i faste kostnader.
- DNB Teknologi R koster 0,75 prosent årlig forvaltningshonorar. I tillegg kommer det et suksesshonorar på 20 prosent av avkastningen over referanseindeksen.
Det samme gjelder også for de ni andre fondene.
Jeg har lyst til å se på tre fond. DNB Teknologi, DNB Miljøinvest og DNB Healthcare. Det er tre populære fond, og jeg eier selv en liten post i DNB Teknologi og DNB Miljøinvest. Samtidig vurderer jeg det tredje.
Felles for alle er at forvaltningshonoraret nå utgjør 0,75 prosent med et 20 prosent suksesshonorar.
Maksimale kostnader kan ikke overstige fem prosent årlig.
DNB Teknologi
Dette fondet har hatt fantastiske resultater sammenlignet med referanseindeksen som består av 66 prosent MSCI Technology, 12 prosent MSCI Media og 22 prosent MSCI Telecom.
Prospektet viser at DNB Teknologi har knust referanseindeksen de siste årene. Faktisk har de slått referanseindeksen de siste ti årene.
Basert på prospektet bør de historiske kostnadene være:
- 2015: ((33,8 - 0,75 - 6,7)*0,2 + 0,75) = 6,02 (settes til 5)
- 2016: ((11,6 - 0,75 + 17,9)*0,2 + 0,75) = 6,5 (settes til 5)
- 2017: ((31,4 - 0,75 - 20,3)*0,2 + 0,75) = 2,82
- 2018: ((6,6 - 0,75 - 2,1)*0,2 + 0,75) = 1,5
DNB har derimot helt andre tall. Her fra Finansavisen 13. februar.
De samme tallene gjengis også på DNBs nettsider.
Det er avvik mellom mine utregninger basert på prospektet og DNBs egne tall. Dette er fordi det er umulig å regne sukesshonoraret basert på årlig avkastning. Suksesshonoraret må beregnes daglig. Innløsing og tegning kompliserer også beregningen noe som gjør at du ikke kan beregne dette selv uten tilgang til all data.
Her er et bedre oppsett av hva DNB Teknologi ville kostet de siste fem årene:
Dette gir et snitt på skyhøye 3,93 prosent mot dagens 1,50 prosent.
LES OGSÅ: Fondssparing: Indeksfond eller aktivt forvaltet aksjefond?
DNB Miljøinvest
Samme utfordring får vi med DNB Miljøinvest. Ifølge prospektet har fondet gjort det veldig bra de siste årene.
DNB Miljøinvest ville gitt suksesshonorar på 0,98 prosentpoeng i fjor (2018). — Håkon Hansen, sjef for DNB Wealth Management og Insurance til Finansavisen 13.02.2019
Ifølge prospektet leverte fondet 6,5 prosent bedre avkastning enn referanseindeksen. 20 prosent av 6,5 er 1,3. Tar vi bort kostnader først er 20 prosent av 5,75 1,15.
Det er et stykke unna 0,98 prosentpoeng, men sannsynligvis mente han 1,98 prosent som er tallet fra DNBs nettsider som har de faktiske kostnadene de siste fem årene for DNB Miljøinvest.
Dette gir et snitt på 1,34 prosent som er mye billigere enn dagens 1,75 prosent.
At 2018 er mye dyrere enn 2016 er et godt eksempel på hvor mye det har å si at suksesshonoraret må beregnes daglig.
DNB Healthcare
DNB Healthcare er et veldig godt eksempel på hvordan den nye strukturen slår godt ut for kunden. De har levert jevnt over bedre enn referanseindeksen, men ikke så mye at suksesshonoraret gjør fondet veldig dyrt.
DNBs tall er ikke så langt unna det jeg forventer basert på prospektet.
Historiske tall for alle DNB-fond med ny fondsklasse
Poenget med å sammenligne prospektet, Finansavisen og DNBs egne tall har vært å vise at det er ikke lett å regne seg frem til korrekte kostnader.
Og det er umulig å forutsi hva kostnadene blir i fremtiden.
Her er DNBs egne tall som er hentet fra ofte stilte spørsmål om ny fondsstruktur.
Basert på denne tabellen sier DNB følgende:
Kundene kommer normalt bedre ut: Dersom vi tar utgangspunkt i de 10 fondene som får ny andelsklasse med resultatbasert honorar, viser våre beregninger at kundene ville kommet bedre ut i ca. 80 prosent av tilfellene i løpet av de siste 5 årene — DNB om ny fondsstruktur
I denne artikkelen sier de at ni av ti kunder komme bedre ut med den nye kostnadsstrukturen enn den gamle.
Jeg vil dvele litt på den for det får jeg ikke til å stemme basert på historiske resultater.
DNB Teknologi har alene nesten like mange kundeforhold som DNB Miljøinvest, DNB Healthcare, DNB Finans, DNB Telecom, DNB Global Emerging Markets og DNB SMB til sammen. Og på bildet fra Finansavisen kan du lese at forvaltningskapitalen til DNB Teknologi er 20 milliarder kroner. De andre ni fondene har total forvaltningskapital på 33,2 milliarder kroner.
Snitt årlig avkastning på de ni fondene som ikke er DNB Teknologi er 1,09 prosent. For DNB Teknologi er det 3,93 prosent.
Ganger vi det opp med forvaltningskapitalen er det ganske klart at hvis de historiske resultatene fortsetter vil DNB tjene mer penger på ny fondsstruktur enn de gjorde tidligere.
Så at ni av ti kunder kommer bedre ut med den nye kostnadsstrukturen tror jeg ingenting på.
LES OGSÅ: Hvem er best? Spareroboten til Kron, Nordnet eller Sbanken?
Hva har ny fondsklasse å si for deg?
Ingenting hvis du ikke er, eller har lyst til å bli DNB-kunde.
DNB har fått mye skryt og markedsfører prisendringene deretter. Men den nye fondsklassen er ikke tilgjengelig med mindre du ønsker å bli DNB-kunde.
I prospektet står følgende:
Andelsklasse R: Andelsklassen er åpen for investorer som har andeler i fondet til en kostpris på minst NOK 100.000,- og som tegner gjennom distributører som gjennom avtale med forvaltningsselskapet ikke mottar distribusjonsgodtgjørelse eller annet honorar fra forvaltningsselskapet.
På DNBs sider står svar på spørsmålet "Har du dine DNB fond hos en annen aktør?":
Da må du flytte de til Aksjesparekonto hos oss for å få ny andelsklasse med ny lav fastpris og resultatbasert honorar.
Distributører som Nordnet og Sbanken vil neppe tilby fondene gratis når de i dag får en solid returprovisjon av DNB Teknologi med 1,50 prosent i årlige kostnader.
I tillegg tror jeg ikke de fleste som eier DNB Teknologi har 100.000 kroner i fondet. I desember var det ifølge tall fra VFF 59.714 norske personkunder som hadde penger i DNB Teknologi, og snittverdien var 121.139 kroner. Mange store drar nok snittet opp.
Er du kunde hos DNB er minsteinnskudd uansett bare 100 kroner.
Mine tanker om suksesshonorar
Jeg er ambivalent til den nye fondsklassen på grunn av suksesshonoraret som jeg sterkt misliker.
Suksesshonorar er avhengig av en relevant referanseindeks noe som en gjennomsnittlig småsparer ikke har forutsetning for å vurdere. DNB Teknologis referanseindeks består av 66 prosent MSCI Technology, 12 prosent MSCI Media og 22 prosent MSCI Telecom. Dette gamle prospektet viser at referanseindeksen til DNB Teknologi ble byttet til dagens fra ABG Nordic TMT 01.01.2017. Det utelukker likevel ikke at dagens referanseindeks er for defensiv.
DNB kaller suksesshonoraret dønn ærlig. I teorien er jeg enig, men igjen er det umulig for en gjennomsnittlig småsparer å vurdere hva kostnadene blir. Det er et problem.
Jeg kan lett se for meg en fremtid der kunder blir sjokkert over forvaltningshonoraret og skjeller ut DNB fordi de trodde fondet egentlig kostet 0,75 prosent.
I tillegg kan du ende opp med et scenario der forvalteren tar større risiko på grunn av suksesshonoraret.
Når det er sagt liker jeg at DNB har innført flat kostnadsstruktur på de ti aksjefondene. Det gjør at DNB ikke kan anbefale det dyreste fondet (noe som er vanlig praksis hos en del banker).
Men det er fremdeles en del fond som ikke har fått ny pris. Noen har stusset på at DNB Navigator ikke har fått ny prismodell. Er det for å tjene mer penger? Nei. Basert på det DNB forteller meg er det fordi suksesshonorar er avhengig av en relevant og robust referanseindeks. DNB Navigator har ikke det.
DNB kutter også prisen på indeksfondene fra 0,3 til 0,2 prosent. Det er flott, men de er nå på samme prisnivå som KLP. Så det er ikke revolusjonerende selv om det er hyggelig.
Hvilken fondsklasse velger jeg?
Jeg er ikke DNB-kunde, og har heller ingen intensjon om å bli det. Når det gjelder alle DNB-fond foruten DNB Teknologi ville jeg valgt ny fondsstruktur.
Når jeg ikke er DNB-kunde føler jeg meg låst til en fondsklasse som er et dyrere produkt. Det er ikke en god følelse. For å løse det er det ikke umulig at jeg selger DNB Miljøinvest for å slippe å irritere meg over det.
Hva hvis du er DNB-kunde?
Da bør du bytte så lenge du tror fondet ikke slår referanseindeksen med fire prosent.
Logg inn for å kommentere