Det er snart et halvt år siden jeg skrev at jeg var ute av enkeltaksjer. Det var ikke verdt det fordi det tok tid fra større mål jeg har. Og enkeltaksjene er ikke det eneste jeg har ofret.
Innlegget om enkeltaksjer fikk uventet oppmerksomhet i en episode av Pengepodden, og da tenker jeg at det er på tide å reflektere litt over hvordan det har gått.
Les også: Hvorfor jeg solgte alle enkeltaksjer
Refleksjoner rundt tid
Jeg ønsker å bruke tiden jeg har tilgjengelig til noe produktivt.
Vi er alle tildelt like mange timer i døgnet.
Du har 96 enheter med tid i et døgn hvis du deler opp døgnet i bolker på 15 minutter.
Mesteparten er låst til spesifikke gjøremål. Du skal jobbe. Reise til og fra jobb. Sove. Lage mat, sosialisere og være med familien.
På en normal dag har jeg 12 av 96 helt fri. Uten at jeg skal ofre for mye søvn, har jeg med andre ord tre timer til å gjøre det jeg vil.
Tre timer på å jobbe mot å nå mine mål.
De samme tre timene skal dekke sosialisering, trening, hobbyer og familie. Da er det klart at drømmen om økonomisk frihet er forlokkende. Tidsklemma forsvinner og dagen kan prioriteres på en helt annen måte.
Å jobbe med bloggen er åpenbart ett av mine mål. Og jeg kommer ikke langt med tre timer noe som gjør at jeg må være produktiv.
Hvor mange mål jobber du mot? Hvor mange prosjekter holder du på med?
Hvis du har flere enn tre bør du vurdere å kutte noen. For min del var ikke å lykkes med investeringer i enkeltaksjer et av mine viktigste mål. Som Farnham Streets Smarter, not harder: how to succeed at work beskriver: Færre mål gir bedre fokus og større sjanse for å lykkes.
It’s not about working harder to get better results. You have only so much energy to apply. Pick what matters. Eliminate the rest. — Farnham Street
Derfor ofret jeg enkeltaksjene.
I innlegget om enkeltaksjer refererte jeg til Geoff Gannons innlegg om hvordan du skal investere hvis du kun har én time per dag.
Konklusjonen var at jeg ikke var villig til å bruke 33 prosent av all ledig tid til å lese meg opp på enkeltaksjer når det ikke er et av mine største mål.
Men flere tidstyver må ofres, og det enkleste å kvitte seg med har vært TV. Nummer to er Facebook.
Noen kalte Netflix selvskading du betaler for. Jeg er fremdeles abonnent, men det er noe sant i det. Det hender at jeg må koble helt av (samt at det er mye kvalitet der), men det blir sjeldnere og sjeldnere.
Lineær-TV kan jeg ikke huske sist jeg så på.
Tankene rundt tidsbruk begynte i 2013 da jeg leste The low information diet. For min del var det innlegget en vekker. Jeg leste, og så på, for mye dritt.
Innlegget er kanskje ekstremt, men mange av de samme poengene gjentas av Farnham Streets Why you should stop reading news.
Av de topp ti største internettsidene i Norge kan vi fort se at nordmenn kaster bort vanvittig mye tid på internett. Høyt oppe er Facebook, VG, Dagbladet, NRK, YouTube som alle i stor grad er tidstyver.
98 prosent av artiklene jeg finner på de største nettsidene er fullstendig irrelevante for meg. Og det irriterer meg stadig at fokuset er på kvantitet foran kvalitet.
Resultatet er at dagens artikler er glemt i morgen.
Hvis en avis ble utgitt én gang hvert tiende år er ville det ikke vært kjendissladder, sport eller strømpriser som hadde fått overskriftene.
Da hadde fokus vært på de store og viktige hendelsene.
De får jeg med meg uten at jeg må leser eller ser på nyheter.
Men hva er relevansen til sparing og investering? Ved å kutte ut enkeltaksjer har jeg begynt å bruke mer av samme tilnærming for investering også.
Er det det samme med finansnyheter?
Anders Skar spøkte i Pengepodden i episoden der de diskuterte Hvorfor jeg solgte alle enkeltaksjer at det bare var å legge ned Pengepodden hvis alle skulle følge mitt eksempel.
Det hadde vært kjedelig, for podcasten er både god og viktig, men poenget er godt hvis vi vrir det mot finansnyheter.
Merkelig nok er det akkurat nok nyheter til å fylle en avis med finansnyheter hver eneste dag.
Skulle det vært skrevet for en langsiktig investor ville det blitt en tynn blekke. For den langsiktige er det lite som er relevant, men mye mer som kan virke relevant.
Det er fristende å trekke parallelen til Nate Silver’s The Signal and the Noise som skriver om hvorfor så mange prognoser feiler. Det er tusen lyder som prøver å få deg til å handle, og svært få signaler som betyr noe.
- Det er børskommentatorer som må fylle en daglig spalte.
- Det er analytikere som hauser sine aksjefavoritter.
- Det er økonomer som advarer mot bobler.
- Det er investorer som mener alt skal opp.
I mange tilfeller vil det være verre å ha litt kunnskap enn å ha ingen kunnskap så lenge du ikke er bevisst på hvordan du påvirkes til å gjøre investeringsbeslutninger på feil grunnlag.
Fokuset er på i dag, mens du investerer med et langsiktig perspektiv. De lange trendene glemmes.
Du blir gjerne påvirket når de store bokstavene, røde overskriftene og panikken kommer når Oslo Børs er ned tre prosent på en dag. Da er det lett å glemme at børsen tross alt ville være opp over seks prosent til tross for nedgangen.
Det er også lett å glemme det langsiktige bildet. Det merket jeg veldig godt da jeg satt i spekulative posisjoner. Er ikke beslutningen gjort på et fornuftig grunnlag er det større sannsynlighet for at du kaster deg over salgsknappen.
De som solgte på Brexit og Trump fikk noen smertefulle erfaringer.
Det er ti år siden denne forsiden. Det skal litt til for å stå imot en forside som dette med mindre du har en solid plan.
Hovedindeksen falt 25,2 prosent i september 2008. Sett i ettertid gjorde de som solgte på den forsiden et fornuftig valg. Børsen falt ytterligere frem til bunnen i november 2008.
Spørsmålet er når de turte å kjøpe seg inn igjen. Forhåpentligvis før hovedindeksen var tilbake på samme nivå som forsiden 14 måneder senere.
Andre kilder til informasjon
I stedet for å lese nyheter om finans og andre nyheter bruker jeg heller tiden på å lese uavhengige blogger og nettsider som for eksempel:
Og for min del er det like viktig hva jeg bruker for å lese bloggene.
Ikke bare for å forhindre nyttesløs surfing på mobilen, men også for å få med meg det jeg ønsker. For det er som regel mer innhold enn det du har kapasitet til å lese.
Jeg bruker følgende for å sørge for at jeg ikke bruker tid på å lese søppel:
- Pocket: Alle artikler jeg kommer over som jeg ikke har tid til å lese der og da havner i Pocket. Det tar bare ett klikk og artikkelen leses i appen på et senere tidspunkt.
- Newsify: RSS-feeden lever fremdeles. En webside har som oftest mye søppel. Det er reklamer, menyer, kommentarfelt, mer reklame og en liten bit i midten som faktisk er innholdet du ønsker å lese. En RSS-leser henter ut den faktiske artikkelen og presenterer den i et behagelig grensesnitt. Det finnes et uttall apper som Newsify, og det kommer an på hvordan du ønsker å få presentert artiklene.
Lag en informasjonsstrategi
Det skrives mye om hvordan du lager en god investeringsstrategi.
For meg er det vel så viktig å ha en god informasjonsstrategi.
Hvordan skal du forholde deg til det du leser? Enten det er på telefon, via sosiale medier eller på forum. Tenk kritisk. Hvis en kommentar på nett får deg til å begynne å tvile på deg selv har du kanskje ikke gjort et skikkelig forarbeid.
Ved å lese bevisst og bruke gode apper til å lese som gjør at jeg holder meg unna de største nettsidene i størst mulig grad, får jeg lest kvalitet i stedet for å kaste bort tiden på irrelevant informasjon.
Resultatet blir at jeg lager et rammeverk, eller en boble, der jeg unngår forum med massesuggesjon, artikler med kortsiktig tankegang og apper som distraherer.
Det er ihvertfall målet.
Status etter et halvt år uten enkeltaksjer
Lysten etter enkeltaksjer er stadig avtagende, og jeg merker at jeg er mer fokusert når jeg slipper å følge med. Apper med aksjekurser er slettet. Newsweb har ikke vært besøkt siden. Det føles fremdeles befriende.
For meg holder det å få en oppdatering hver uke gjennom Shareville for å se hvordan porteføljen har gjort det.
Men det er ikke slik at jeg ikke bruker tid på investeringer lenger. Jeg bare fokuserer på det jeg bryr meg om.
Tid til å lese og lære bør aldri nedprioriteres.
Logg inn for å kommentere