Jobbe mindre eller kjøpe fritid?

Jeg skal innrømme at jeg er litt misunnelig når jeg ser andre som jobber 70 prosent og tilsynelatende får livet til å gå rundt uten problemer. Eller når jeg møter de med 90 prosent stilling, som jobber normal arbeidsuke, men har ti ukers ferie i stedet for fem. Hva er det de ofrer økonomisk og er det andre måter å få fritid på?

De aller fleste kunne tenke seg litt ekstra ferie, kortere arbeidsdager eller lengre helger. For noen er jobben til for å finansiere fritiden, og de som søker tidlig pensjonering brenner neppe for jobben.

Det er mange livssituasjoner der det er vanlig å ønske seg mer fritid. Jeg er midt i livsfasen med barn i barnehagen. Tiden strekker ikke alltid til og hverdagen går rundt med et nødskrik.

Så lenge det går rundt økonomisk så er det vel en god idé å gå ned i stilling?

Drømmen om økonomisk frihet

For de som jobber mot økonomisk frihet handler alt om friheten til å ikke måtte jobbe. Frihet til å gjøre hva som helst. Ta opp hobbyprosjekt eller spille golf hver dag. Det er to måter det kan gjøres på.

Den første måten er å pensjonere seg tidlig. Det gir fullstendig frihet, men krever at du sparer opp mye penger i forkant (helst minst 50 prosent av inntekten over lang tid). Det tar mange år og krever mye viljestyrke.

Det er ikke realistisk for mange, men det er mulig å møte friheten på halvveien gjennom å jobbe redusert.

Det første naturlige steget vil være å trappe ned til 80 prosent. Det gir langhelg hver uke. Eller seks timers arbeidsdag.

Ofrer du noe mer enn 20 prosent mindre lønn? Svaret er ja, og regnestykket er mer komplisert enn det du tror.

Jeg har valgt å bryte innlegget inn i to. Økonomiske og ikke-økonomiske konsekvenser av å gå ned i stilling.

Økonomiske konsekvenser av å gå ned i stilling

Det er naturlig å se på de økonomiske konsekvensene først da det ikke er hensiktsmessig å gå ned i stilling hvis du ikke klarer å betjene utgiftene dine på mindre lønn.

De kan deles inn i følgende.

  • Lønn
  • Skatt
  • Pensjon
  • Arbeidsledighet
  • Uførhet

Gjennomsnittslønnen i Norge er drøyt 500.000 kroner, og siden 500.000 kroner er et greit tall å regne på bruker jeg det som en eksempelinntekt for deg som ønsker deg ned til 80 prosent stilling.

Lønn

Dette er greit. Går du ned 20 prosent så kan du forvente å få 20 prosent mindre i lønn. Ny lønn blir 400.000 kroner. Ferdig?

Nei, det er ikke så lett. Hva med neste års lønn? Og alle fremtidige år?

Å gå ned i lønn en kortere periode vil påvirke lønnen i alle fremtidige år gjennom at mindre lønnsøkninger i perioden med lavere stillingsbrøk vil påvirke lønnen når du går tilbake i full jobb.

I følgende eksempel antar jeg at du vil gå ned til 50 eller 80 prosent stilling for en periode på fem år og at lønnsøkninger de neste 25 årene vil være på tre prosent.

Det første året vil du gå ned 100.000 kroner i lønn ved 80 prosent stilling eller 250.000 kroner ved 50 prosent stilling. Etter dette vil du miste betydelige lønnsøkninger i de fem årene du velger å jobbe redusert. For ved 50 prosent stilling vil også lønnsøkningene være halvert.

Tapt lønn per år ved å jobbe redusert i fem år

Tapt lønn ved å jobbe redusert per år. Årene 6-25 er samlet tap fra fremtidige lønnsøkninger etter å ha gått tilbake i 100 prosent stilling

Hvis vi inkluderer all tapt lønnsinntekt så vil det koste deg nesten 25.000 kroner i snitt per år de neste 25 årene å gå ned til 80 prosent stilling i fem år.

Forskjellen er betraktelig større for 50 prosent der det vil koste over halvannen million kroner over 25 år å gå ned til 50 prosent i kun fem år.

De største tapene er naturligvis fra de fem årene du jobber redusert, men selv etter at du er tilbake i full stilling vil du henge etter på grunn av lønnsøkninger du har gått glipp av.

Ser vi på snittet over hele perioden så er det I tapte lønnsøkninger i årene tilbake i full jobb utgjør det over 11.000 kroner i snitt per år.

Tap fra lønnsøkninger over 25 år

Tapt lønnsinntekt per år fra lønnsøkning på tre prosent ved å gå ned til 50 eller 80 prosent stilling, i fem år, sammenlignet med å jobbe fulltid hele perioden.

Skatt

Du har 100.000 kroner mindre å skatte av som gjør at du får en lavere skatteprosent. Ifølge denne artikkelen vil du ha 65.000 kroner mer å rutte med i året med 500.000 kroner i lønn uten å ta hensyn til andre faktorer som påvirker skatten.

Pensjon

Du mister pensjonen av 100.000 kroner. Fra Folketrygden utgjør det 18,1 prosent som er 18.100 kroner i året.

I tillegg mister du annen pensjon. Siden jeg alltid går utifra at det er minste innskuddspensjon med to prosent som gjelder, og at stillingen er i det private, så er forventet tap av innskuddspensjon 2.000 kroner.

Det er verdt å merke seg at hvis du har høy lønn fra før av så er det ikke sikkert at du taper noe i alderspensjon. For tjener du over grensen for det Folketrygden gir deg, selv etter kutt til 80 prosent stilling, så taper du ingenting. Det krever en lønn på drøyt 800.000 kroner ved full stilling.

Jobber du redusert for å være hjemme med barn under seks år er du litt heldigere stilt. Du får omsorgsopptjening opp for lønn tilsvarende 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. For 2017 er det 421.353 kroner.

Beregning

Ved å gå ned fra 100 prosent stilling til 80 prosent stilling så er det utbetalte beløpet nesten like høyt som det det du mister før skatt.

Utbetaling (65.000) + Pensjon (20.100) = 85.100 kroner.

Sparer du disse kronene (foruten pensjonen) de neste 20 årene i et fornuftig indeksfond med 5 prosent forventet avkastning etter inflasjon kan du forvente deg over 2.200.000 kroner ekstra å rutte med.

Dette er jo penger som kan brukes til å realisere drømmer. Riktignok må du bli gammel først.

Arbeidsledighet og uførhet

For noen ganger går ikke livet som planlagt. Ingen planlegger med arbeidsledighet eller uførhet. Arbeidsavklaringspenger (AAP) blir fastsatt på grunnlag av din pensjonsgivende inntekt i kalenderåret før arbeidsevnene ble redusert med minst 50 prosent.

På AAP får du utbetalt 60 prosent. 60 prosent av 500.000 er 300.000, mens 60 prosent av 400.000 er 240.000 kroner. 60.000 kroner vil utgjøre en stor forskjell hvis det allerede er trangt.

Det samme gjelder uførhet. Skulle uhellet skje så beregnes uføretrygden av 66 prosent av de tre beste av de fem siste årene du ble syk. Det er kun inntekter opptil 6 G som som tas med. Per 1. mai 2016 vil det være et tak på 555.456 kroner.

Uføretrygden for en på 500.000 kroners lønn vil være 330.000 kroner.

For en med 400.000 kroner så er den 264.000 kroner.

Det er verdt å tenke på før du går ned i stilling. Er du risikovillig nok til at du klarer deg med dette hvis uhellet skulle være ute?

Er svaret ja, bør du seriøst vurdere å skaffe deg en skikkelig uføreforsikring først.

Ikke-økonomiske faktorer av å gå ned i stilling

I tillegg til økonomiske faktorer er det en del andre faktorer som spiller inn.

  • Karriere
  • Arbeidsmiljøloven
  • Tid
  • Lykke
  • Likestilling

Karriere

Det er ikke bare økonomisk ugunstig å gå ned i stillingsbrøk, men å gå ned i 80 prosent stilling skriker ikke karriereambisjoner. Det kan slå uheldig ut senere i både opprykk og lønnsforhandlinger. I regneeksempelet tidligere så tok jeg ikke høyde for opprykk når det kom til lønn. De største lønnsøkningene kommer gjerne fra opprykk og går du ned i stillingsbrøk stiller du deg sannsynligvis bakerst i køen.

Du må også ha en arbeidsgiver som aksepterer det.

Det er ikke bare tiden på jobb som kan spares inn. På tiden til og fra jobb er det mye å hente. Jeg har aldri skjønt meg på de som frivillig pendler over en time til jobb hver vei, og er fritid viktig så kan man vurdere om det går an å flytte nærmere jobb, eller bytte til en jobb som er like ved.

Loven

Er du i riktig jobb, men ønsker redusert arbeidstid kan du ha loven på din side.

Ifølge arbeidsmiljøloven kan du ha rett til å jobbe mindre. Arbeidsmiljøloven sier at du har rett til redusert arbeidstid dersom du «av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid» og at dette kan gjennomføres «uten vesentlig ulempe for virksomheten».

Her er det mye rom for tolkning, men tidligere var barn under ti år god nok grunn til å få redusert arbeidstid.

Tid

Hva skal du ellers bruke tiden til? Det er ikke hensiktsmessig å ta seg fri dersom du ikke bruker tiden til noe fornuftig.

For tid er kronargumentet for å gå ned i stillingsbrøk for de fleste. Mange sliter med å få hverdagslogistikken til å gå opp. Jeg kjenner på den selv også som småbarnsfar. Det går i ett fra klokken seks om morgenen til barna er i seng før åtte. Så har jeg kanskje et par timer å slappe av på med mindre det er andre forestående gjøremål. Det er slitsomt, men forhåpentligvis forbigående. Likevel ville det vært meningsløst å gå ned i stillingsbrøk hvis jeg brukte den tiden på å lese avisen eller sove.

Lykke

Lykke er umulig å kvantifisere i et innlegg som dette og lykke trumfer det aller meste av hensyn.

Hvorfor jobbe nå for å være lykkelig senere når jeg i stedet kan være lykkelig nå? Det var ihvertfall det jeg fortalte meg selv som student.

Likestilling

Det er ikke til å stikke under en stol at det ofte er kvinnen i forholdet som ender opp med å gå ned i stilling for å få hverdagen til familien til å gå rundt.

Halvparten av ekteskap ender i skilsmisse, og det blir fort en økonomisk katastrofe for parten som jobbet mindre for å ta vare på barna mens den andre jobbet. Oftest er det kvinnen som sitter igjen uten egenkapital til å kjøpe seg en ny bolig hvis forholdet ryker.

Alternativet til å gå ned i stilling

Det er mange faktorer å ta hensyn til og det er mye som bør regnes på før du velger å gjøre alvor av å få mer fritid. Men, la oss si at du ikke ønsker å ta risikoen. Du trives egentlig i jobben, men du ønsker mer fri.

Hypotesen min er at de fleste heller jobber en time ekstra enn å ta en time med husarbeid. Så hvorfor ikke snu på problemstillingen? Jobb fulltid, men kjøp deg heller fritid.

Vi har fastslått at det er 65.000 kroner i forskjell i utbetalt på å jobbe 100 prosent sammenlignet med 80 prosent hvis vi ser bortifra pensjon. Den får vi uansett ikke utbetalt nå.

Hva får du for 65.000 kroner?

Nok til å kjøpe deg litt fri!

Tenk på det. Take-away: Du kjøper deg fritid fordi du ikke lager mat selv. Brød i butikken: Du kjøper deg fritid fordi du ikke baker selv. Matkasse: Du kjøper deg fri for å slippe å tenke på matlaging.

Det går an å sette det i system for å få den friheten du ønsker deg.

Hvor mange timer i uken bruke du på:

  • Å handle mat
  • Å vaske klær
  • Å rydde og vaske huset
  • Å klippe gresset
  • Å måke snø
  • Generelt vedlikehold
  • Å lufte hunden
  • Å planlegge middager
  • Å lage middag

Sannsynligvis er det mer enn du tror.

Hvis jobben din er morsommere enn husarbeid er det ingen grunn til å gå ned i stilling før du har outsourcet husarbeidet.

Tidsbruksundersøkelsen

Jeg har prøvd å få finne statistikk over hvor mye husarbeid vi gjør, og SSB skuffer aldri. Tidsbruksundersøkelsen til SSB er fascinerende lesing. Den siste er fra 2010 og er den femte i rekken (1971, 1980, 1990 og 2000).

Faktisk bruker nordmenn over tre timer og i snitt i husholdsarbeid per dag. Det høres mye ut, men husholdsarbeid defineres på følgende måte:

Husarbeid, som omfatter matlaging, oppvask, rydding, rengjøring, vask og stell av tøy og lignende.

Omsorgsarbeid, som omfatter aktiv omsorg for barn eller hjelpetrengende voksne. Dette er perioder der deltakerne noterer at stell, pass eller annen hjelp er den viktigste aktiviteten i et gitt tidsintervall.

Vedlikeholdsarbeid, som omfatter stell av hage, stell av kjæledyr, oppussing, reparasjoner og vedlikehold.

Kjøp av varer og tjenester, som omfatter innkjøp av varer, legebesøk, besøk på andre offentlige kontorer og lignende.

Annet husholdsarbeid, som omfatter annet arbeid som utføres ulønnet for egen eller andres husholdning.

Som småbarnsforeldre bruker vi ifølge SSB 10,5 timer per dag på husholdsarbeid. Mesteparten går naturligvis til omsorgsarbeid. De største postene som er aktuelle å gjøre noe med er husarbeidet og annet husholdsarbeid, som basert på bildet under utgjør omtrent fem timer per dag.

Hvor mye tid som går med på husarbeid. 

Hvor mye tid som går med på husarbeid. 

Med en dag mindre jobb i uken frigjør du åtte timer pluss reisetid, mens småbarnsforeldre har potensielt 35 timer å ta av når det gjelder:

  • Matvarer
  • Klesvask
  • Rengjøring
  • Innkjøp av varer

Tjenester som kan frigjøre tid

Tjenester som skal spare tid popper opp til stadighet. Noen overlever, andre går dukken. Konkurransen er høy og marginene virker å være tilsvarende lave. Derfor er det ikke så dumt å bruke de. Mange av tjenestene er rene erstatninger for oppgaver du ville gjort uansett.

Naturlig nok er det flere tjenester tilgjengelig for de som bor mer sentralt.

Matvarer

Den enkleste måten å spare tid på via tjenester er å slutte å gå i butikken.

Kolonial.no er den største aktøren på dagligvarer på nett, og jeg benytter de en gang i blant. Kjøpsopplevelsen er upåklagelig og kvaliteten på varene er tilfredstillende.

Jeg har nærmest sluttet å gå i butikken etter å ha begynt med matkasse. Det sparer meg mye tid, gir meg hverdagsluksus og ikke bruker jeg noe særlig ekstra penger på det heller.

Skal jeg virkelig slå på stortrommen for å unne meg litt hverdagsluksus er Brødboksen et av førstevalgene. Jeg baker stort sett alt selv, men når jeg skal ha ferskt brød er det fantastisk å få det levert på døren om morgenen rett fra bakeriet. Prisene er også gunstige. En croissant hos Brødboksen er fem kroner billigere enn hos mitt nærmeste bakeri.

Klesvask

Selv om jeg ikke liker klesvask med alt som medfølger så har jeg aldri outsourcet det. Det sitter et stykke inne, men Vaskebudet.no står parat til å ta hundrevis av liter med skitne klær.

Rengjøring

Vaskehjelp er en av de vanligste tjenestene å kjøpe for å frigjøre tid og Citymaid er den største aktøren. Her er det nok en betydelig andel som velger det svarte alternativet, men holder du deg under 6.000 kroner i året så er det lovlig så lenge personen ikke har et firma i samme bransje. Det er riktignok ikke all verden med vasking du får for 6.000 kroner. Et hvitt alternativ koster minst 300 kroner i timen.

Elektronikk

Det er ikke bare tjenester som kan kjøpes for å kjøpe seg fri fra husarbeid. Roboter er kommet for å bli. De mest vanlige er robotgressklipper og robotstøvsuger. Innkjøpsprisen kan være høy, men det gir en følelse av lykke å se roboten gjøre arbeid som du slipper å gjøre samtidig som at du har rent gulv eller perfekt plen hver dag.

Så, hva får du for 65.000 kroner?

Jeg har en matkasse som jeg er strålende fornøyd med. Den koster meg 1.650 kroner i måneden. Økningen på matbudsjettet er bare halvparten siden jeg har endret vaner etter å ha begynt med matkasse. Med færre handleturer og enklere hverdagsmiddager de andre dagene så går alternativkosten ned.

For hele året er merkostnaden på rundt 10.000 kroner for å ha matkasse hver uke.

Vasking er den store utgiftsposten, og prisen varierer basert på hvilken metode du velger og hvor stor bolig du har. La oss si at du får en hvit vaskehjelp til 400 kroner i timen og leiligheten eller huset blir vasket i tre timer annenhver uke. Det gir en kostnad på drøyt 31.000 kroner i året.

Klesvask med vaskebudet koster 399 kroner for 70 liter. Gjør du det hver uke koster det 20.800 kroner. Legg til tre skjorter som blir presset hver uke til 4.680 kroner så slipper du strykejobben også. Totalt gir det 25.480 kroner.

10.000 + 31.000 + 25.480 = 66.480 kroner.

Hvor mye tid sparer du på å outsource vaskehjelp, matkasse og klesvask?

Jeg vil anslå, med fingeren i været, at jeg sparer halvannen time i uken på å bruke matkasse. Jeg slipper ekstra handling, planlegging og tidsbruk med å lage middagen.

Jeg vil også tro at du sparer mer enn tre timer annenhver uke på vasking fordi du ansetter profesjonelle til å gjøre jobben.

70 liter er en vilkårlig størrelse, men det kan fort bli en time spart her også. Spesielt hvis du skal stryke skjorter.

Sparer du åtte timer på dette i uken?

Sannsynligvis ikke. Men, det er ikke langt unna.

Er det verdt det sammenlignet med å gå ned i stilling? Ja, det vil jeg påstå.

For det er ikke bare tidsbruken det kommer an på. Det vil gjøre deg lykkeligere og lette en bør av skulderen din. Ihvertfall hvis du har konstant dårlig samvittighet for vaskingen du aldri får gjennomført.

Kanskje er det nok til å gi deg overskudd til å gjennomføre andre ting også.

Konklusjon

Økonomisk sett sitter det for meg ekstremt langt inne å skulle gå ned i stilling. Faktisk er jeg overbevist om at det er en dårlig idé for alle som bruker tid som argument. Alternativene er der. Du bør ihvertfall gjøre et forsøk på å se om det kan være nok.

For det er ikke bare snakk om 65.000 kroner. Det er pensjonen din. Risikoen du påtar deg når det gjelder uførhet og arbeidsledighet. Alle fremtidige lønnsøkninger og opprykk.

Med mindre du intenst hater jobben din da. Ingen tjenester kan hjelpe deg med det og løsningen er heller å bytte jobb.