Hvordan jeg sparer 5.000 kroner i året på noe som gjør meg lykkeligere og sunnere

Har du lyst til å leve litt sunnere? Bli litt rikere dag for dag? Litt mer lykkelig? Det er skremmende enkelt å lage et godt brød. Alle kan gjøre det, og det smaker så utrolig mye bedre enn butikkbrødet.

Et Rikere Liv

“Hvordan tjene penger” har fire ganger så mange søk på Google som “hvordan spare penger”. Sistnevnte er enklere, og hver krone spart tilsvarer som oftest mye mer enn én krone tjent på grunn av skatten vi betaler.

Et brød koster meg seks kroner.

For et normalt brød bruker jeg:

• 500g mel (ca. 10kr per kg).
• 1ts salt (0kr)
• 400ml vann (0kr)
• 0,25-2ts tørrgjær. (ca. 17 kr for fem poser med totalt ca. 20 teskjeer). Jeg bruker nok i snitt i underkant av én teskje per brød som blir litt mindre enn en krone.
• Litt olje for å smøre formen.

Det skjer at jeg ikke rekker/orker å bake brød. De siste fire årene siden jeg begynte å bake brød har jeg kjøpt fire-fem brød i året. Brød på butikken koster minst 26 kroner per brød for de jeg ønsker å spise. Helst drar jeg til bakeriet for å få skikkelig surdeigsbrød, og da går det fort over 50 kroner. Bieffekten av å bake selv er at man blir kresen.

Et kjapt regnestykke viser at vi spiser 260 brød i året til den nette sum av 1.560 kroner. Skulle jeg kjøpt disse brødene på butikken måtte jeg gått ut med ihvertfall 6.760 kroner. Så ved å bake brød sparer jeg 5.200 kroner, eller drøyt 14 kroner hver dag. Med 40% skatt tilsvarer det en lønnsøkning på over 8.700 kroner.

Timelønnen er ikke nødvendigvis så god på å bake brød. Men, det tar meg bare ti minutter per brød. Det er uansett heller ikke tid jeg planlegger å tjene penger på. Det er fem minutter jeg har ledig når jeg venter på neste t-bane. Fem minutter der jeg venter på at pastaen skal koke ferdig, eller fem minutters kvalitetstid sammen med datteren min.

Jeg tør påstå at det er mye enklere å spare de pengene enn å tjene de, men pengene er ikke det viktigste.

Et sunnere liv

Fordelen med å bake eget brød er at du vet hva du spiser. I dokumentaren Cooked på Netflix (basert på boken ) går Michael Pollan gjennom historien til brød. Fra tidenes morgen var det bare tre ingredienser. Vann, mel og salt. At det var gjæring involvert ble ikke oppdaget før på 1800-tallet. Da brød ble populert i USA var det industribrød som var på moten. Gjerne med over 30 ingredienser. Pollan dro også koblingen til glutenallergi med det industrielle brødet. Det er ikke rart at noen blir syke når vi spiser dusinvis av ingredienser vi ikke har hatt spist tidligere.

Fra Norge var det en stor sak for et par år siden om butikkstekte brød som i praksis var sjokkfryste brød som ble importerte fra Litauen, Polen, Frankrike, Tyskland og Luxembourg. De kunne være opp til 12 måneder gamle før de ble stekt i butikken i Norge som ferskt brød.

Jeg har sett litt på hva et typisk butikkbrød inneholder. Eksempelet Mesterbakeren AS som er leverandør til Rema 1000. Deres Pøbelbrød som leveres i Oslo har følgende ingredienser:

Vann, hvetemel, sammalt rug (11,7%), sammalt hvete (11,7%) havregryn (3,6%), hvetekli (1,8%), hvetegluten, gjær, salt, maltekstrakt av bygg, rapsolje, sukker, emulgator (E472e, E471), enzymer. Dekor: Kavring og sesamfrø.

Her er det nok noen ingredienser som krever litt forklaring.

• Hvetegluten: Biprodukt ved fremstilling av hvetestivelse som brukes for å øke proteininnholdet i brødet og styrke bindingene i brødet som gir økt volum. Det gjør med andre ord det samme jeg bruker gjær til, bare at jeg lar det gjære lenge nok til at glutenveggene lages.
• Maltekstrakt av bygg: Maltekstrakt er stadiet før sukker, og brukes for å gi næring til gjæren. I tillegg gir det fin farge og god smak på skorpen.
• (Emulgator (E472e, E471)): Så vidt jeg kan lese så brukes emulgator for å forbedre bakeegenskapene ved mel av varierende kvalitet. Det skal også forhindre at brødet blir tørt, men all egen empiri tilsier at det ikke kan være tilfelle.
• Enzymer: Ifølge Bakehuset er enzymer viktig for at bakingen skal blir riktig. De bruker enzymet amylase som finnes naturlig i melet og gir næring til gjæren.

Forøvrig, tørrgjæren jeg bruker fra Idun inneholder gjær og emulgator (E491, (Sorbitanmonostearat som er et stabiliseringsmiddel)). Gjæren i seg selv inneholder proteiner, karbohydrater, fett, mineraler og B-vitaminer der proteinet inneholder enzymer.

Jeg ser ikke noe galt i disse ingrediensene, bortsett fra at det er tydelig at det er en del av de som brukes for å kunstig få brødet til å heve bedre, vare lengre og ligenende. Jeg tror de fleste norske butikkbrød er like sunne som de fremstår, men jeg klarer ikke å unngå tanken på at jeg spiser noe jeg helt hva er eller hvordan det er laget. Det kan jeg forsåvidt si om alle andre produkter jeg kjøper på butikken, men i forhold til brød har jeg et bedre alternativ enn det på butikken. Ikke minst fordi det smaker så mye bedre.

Et Lykkeligere Liv

Nybakt brød er fantastisk. Det er få ting som slår det i hverdagen. Jeg spiser nybakt brød til kvelds minst fire ganger i uken. En perfekt slutt på dagen. En rykende varm brødskive med knasende skorpe. Delvis smeltet smør. Ost. Og, et glass melk. Perfekt.

Det er enkelt å bake et veldig godt brød hjemme. Helt siden jeg oppdaget no-knead metoden (brødbaking uten elting) har jeg vært frelst. Ingen knaing. Ingen brødmaskin. Ingen kjøkkenmaskin. Minimalt med oppvask og tidsbruk. Her er hvordan oppskriften fungerer:

Bland mel, gjær og salt i en bolle. Putt vann oppi og rør rundt. La dette hvile over natten. Form det til et brød. Putt i ovnen.

Utstyr

For å være litt mer spesifikk så er det noen få ting man må ha i hus som stort sett alle har:

• Kjøkkenvekt
• Bakebolle
• Slikkepott
• Brødform
• Måleskje

Eltefritt brød i brødform

1. Mål opp 500g mel, 400ml (kaldt) vann, 1ts salt og 1ts gjær og legg det i en bolle.
2. Bland alt sammen til en deig. Dekk det med et håndkle.
3. Seks timer senere, ta ut deigen av bollen og form det til et brød. Gjerne ved å brette den ut til en firkant og inn igjen ved å brette alle fire kanter inn mot midten. Brødet blir luftigere jo flere ganger dette gjentas, men jeg gjør dette som oftest bare én gang.
4. Smør inn brødformen i olje eller smør.
5. Legg brødet oppi og la det etterheve i ca. én time under et håndkle.
6. Stek brødet på 200 grader i 40 minutter.

Mindre gjær gir et bedre brød. Sekstimersbrødet er det jeg mener er grensen for hva som gir et godt brød. Halverer du mengden gjær til en halv teskje bruker deigen 12 timer på å heve. En kvart teskje gir 24 timer. Dette varierer jeg ettersom hvordan dagen, og neste dag, ser ut.

Eltefritt brød i gryte

For litt variasjon kan man også bruke jerngryte i stedet for brødform. Det gir et enda bedre brød på grunn skorpen brødet for av den varme jerngryta.