Hvem er best? Spareroboten til Kron, Nordnet eller Sbanken?

 Sparerobot fondsrådgiver spareapp Kron robotrådgiver

Jeg liker ikke unødvendig kompleksitet. På mange fronter ønsker jeg å forenkle livet mitt for å bruke mental kapasitet der det betyr mest.

Forenklinger har jeg gjort på investeringer, men finansbransjen er eksperter på unødvendig kompleksitet. Kontraktene for aksjesparekonto og IPS er vidt forskjellige fra tilbyder til tilbyder. Det samme gjelder forsikringer. Fondskonto kan bety aksje- og fondskonto eller investeringskonto. Unødvendige gebyrer og administrasjonskostnader florerer.

Investering i aksjefond er dog stort sett greit. Å sette opp en konto hos Nordnet eller Sbanken med månedlig spareavtale er relativt smertefritt.

Men det kan alltid forenkles.

Tenk å slippe å forholde seg til et enormt fondsutvalg. Automatisk rebalansering basert på dine behov og økonomi. Å slippe å velge aksjefond selv. Bare vite at du får god eksponering mot markeder du ønsker til en billig penge. Fordi maskinlæring og kunstig intelligens gjør det bedre enn deg.

Det høres forlokkende ut.

Og nå brer sparerobotene om seg i Norge. Kjært barn har mange navn. Robotrådgiver. Fondsrådgiver. Sparerobot. Robotinvestor. Robosave. Alt er det samme i min verden, og i dette innlegget er det for det meste sparerobot det går i.

Så hva er en sparerobot?

Der faktorfond velger aksjer basert på størrelse, momentum og lignende skal en sparerobot velge en portefølje for deg basert på din økonomi, risikovilje og tidshorisont.

Jeg har lenge sett mot Betterment, Personal Capital og Wealthfront, og ønsket meg norske etterligninger. En totalleverandør for alle investeringer med finansiell rådgivning og glimrende rapportering. Som inkluderer integrasjon mot banken. En one-stop-shop for hele økonomien din. Med lave og flate kostnader.

Dessverre er ikke noen av dem tilgjengelig for norske kunder.

Men jeg har sett nærmere på tre norske spareroboter. Er det noen av Kron, Nordnet og Sbanken som faktisk frister?

Disclaimer

Jeg er kunde hos Kron, Nordnet og Sbanken. Ingen av partene har påvirket innholdet i dette innlegget, men jeg har en affiliateavtale med både Kron og Nordnet.

Det innebærer at hvis du blir kunde hos de via noen av lenkene i denne artikkelen får jeg en liten provisjon (uten ekstra kostnad for deg). Hvis du ønsker å støtte bloggen med flere slike artikler, så kan du gjerne benytte deg av de linkene.

Kron: Norges nye sparekonto

Kron er en relativt fersk aktør. Men en aktør det er verdt å se nærmere på. Som datterselskap til Norges største formuesforvalter, Formuesforvaltning, har de en stor og sterk aktør i ryggen som gir dem rammebetingelser andre fintech-startups bare kan drømme om.

Krons seks spørsmål

Spareappen til Kron stiller seks spørsmål om erfaring, risiko, tidshorisont og hva du ønsker å investere i.

  1. Erfaring: Har du investert før, og har du utdannelse eller arbeidserfaring fra finans? Til sammen fire valg der du må velge to.
  2. Tidshorisont: Hva er formålet med sparingen din? Her må du svare på ett av fem alternativer. Sparer du penger til pensjon, penger til bil eller noe midt i mellom. En fun fact er at Kron viser hvor mange andre som velger det samme. 19 prosent oppgir nå at de sparer til pensjon, mens hele 42 prosent sier de ikke har et mål (og blir dermed plassert i middels risikonivå).
  3. Risiko: Hvordan reagerer du når du hører media omtale børskrakk og dårlige tider i aksjemarkedet? Her må du svare på ett av fire alternativer. Mister du nattesøvnen eller er det en gylden mulighet til å få billige aksjer?
  4. Tema: Ønsker du å tilpasse hvor pengene dine spares?: Her kan du velge sju forskjellige tema: Indeks, miljøbevisst, teknologi, eiendom, likestilling, som Oljefondet eller Krons utvalgte.

Deretter fullfører du en spareplan ved å sette inn minst 10.000 kroner eller minst 1.000 kroner per måned.

Subjektiv mening om Kron

Jeg fattet interesse for Kron etter at de lanserte temaet Kron Indeks. Og temaer er det som gjør Kron ekstra interessant. Kostnader er oppgitt per tema, og 33 prosent av kundene velger Teknologi som har en kostnad på 0,86 - 1,00 prosent.

Kron Indeks har en kostnad på 0,27 - 0,29 prosent.

Det er billig.

Det er faktisk billigere enn det billigste globale indeksfondet du får på markedet som også er eksponert mot fremvoksende markeder.

Og det er verdt å dvele litt på hvorfor Kron Indeks er såpass billig.

Kron Indeks består av flere råbillige ETF’er som tilsammen skal følge MSCI World, men ETF'ene i Kron Indeks gir deg en større bredde enn MSCI World (over 3.000 selskaper mot MSCI Worlds 1.600).

ETF'er er ikke et alternativ for vanlig månedlig sparing på grunn av kurtasjen.

Fondene koster i seg selv under 0,1 prosent, og Kron tar 0,2 prosent honorar på toppen av forvaltningskostnadene.

Det virker rett og rimelig basert på hva du får. For det er flere ting jeg liker med Kron.

Appen er god, og du kan komfortabelt styre hele kundeforholdet gjennom den. Det er en sjeldenhet. Månedlig sparing og tema kan endres på ett minutt. Det er endringer som tar betraktelig lengre tid uten en god app.

 Sparerobot fondsrådgiver robotrådgiver Kron Robosave Robotinvestor

Jeg er glad i relevante nyheter i kortform. Men oppdateringene kommer sjelden. Eksempel på oppdatering kan være at du har 0,2 prosent av porteføljen i Nike, og aksjen faller tre prosent på grunn av #NikeBoycott fordi de brukte Colin Kaepernick som frontfigur for sin nye reklamekampanje.

Her bør det komme en oppdatering når det viste seg noen dager senere at kampanjen var en genistrek som gjorde at nettsalget økte 31 prosent med påfølgende aksjekursstigning.

Med andre ord mener jeg at enten må begge nevnes, hvis ikke er det best uten nyheter. Så kan det også diskuteres om tre prosent fall av 0,2 prosent av porteføljen er verdt å nevne i det hele tatt.

Men jeg setter likevel pris på det.

Den andre formen for oppdateringer i appen er månedsoppdateringer. Den har de truffet bra på.

 Sparerobot fondsrådgiver robotrådgiver Kron Robosave Robotinvestor

Det er uansett ikke så viktig sammenlignet med automatisk rebalansering av porteføljen.

Det skjer hvert kvartal noe som gjør at du kan slippe å bruke tid på investeringer i det hele tatt.

Jeg oppfatter ikke Kron som en spesielt avansert robot. Det ligger noen algoritmer bak, men fokuset er på formål, tidshorisont og risikovilje. Det er greit, men det er ingen spørsmål som tar høyde for økonomien til kunden annet enn et råd basert på alder og inntekt.

Temaer synes jeg er kult. Men jeg ønsker eksponering mot både teknologi, miljø og likestilling. Det er spennende temaer, men grunnmuren vil jeg ha i billige indeksfond. Siden jeg kun kan velge ett tema vil jeg aldri flytte hele porteføljen til Kron. Her må de introdusere vekting.

Som potensiell kunde er det vanskelig å vite hva du investerer i hvis du ønsker å prøve Kron.

Temaene kommer med eksempelaksjer. For den miljøbevisste er Tesla og Tomra eksempler. Det er dessverre alt du får vite om hvilke aksjer og hvilke aksjefond porteføljen har før du må signere via BankID for den spareplanen du har valgt.

Det vil jeg tro gjør det vanskeligere å få nye kunder siden det gir litt usikkerhet.

Du må på innsiden før du innser hvor spennende Kron faktisk er.


PRØV KRON HER: Kron er Norges nye sparekonto (annonselenke).


Nordnet: Fondsrådgiveren

Nordnet lanserte robotrådgiveren i Sverige i august 2017. Versjonen som er tilgjengelig i Norge heter Fondsrådgiveren og skreddersyr en fondsportefølje som er tilpasset deg, din risikoprofil og din økonomi.

Det tar bare et par minutter å svare på spørsmålene, og de velger fond med best risikojustert avkastning.

Fondsrådgiverens 15 relevante spørsmål

Fondsrådgiveren har mange spørsmål, men du får kun 15 av de hver gang du prøver. Ved flere gjennomføringer vil noen spørsmål være forskjellige, men de følger samme tema.

Under er et eksempel på en gjennomgang jeg har hatt.

Fondsrådgiverens spørsmål om risiko:

  1. Sammenlignet med andre, hvor stor er din risikovillighet: Lavere, gjennomsnittlig eller høyere.
  2. Foretrekker du generelt tryggere investeringer og er villig til å ofre avkastning for stabilitet: Ja/nei.
  3. Hvor mye kan investeringen falle før du syntes det er ubehagelig: Fire valg. Fra under ti prosent til mer enn 50 prosent.
  4. Hva sparer du i, i dag?: Fem valg. Fra Bankkonto til derivater.
  5. Har du tidligere gjort risikofulle investeringer, fordi du syntes det var spennende?: Ja/nei.

Fondsrådgiverens spørsmål om økonomien din:

  1. Kan du betale en uventet regning på 20.000 kroner innen én uke?: Ja/nei.
  2. Hvor stor del av inntekten din (etter skatt) sparer du i dag? Fire valg. Fra mindre enn 2.000 kroner til mer enn 10.000 kroner.
  3. Eier du egen bolig?: Ja/nei.
  4. Hvor mange barn forsørger du?: Fire valg. Fra ingen til 5+.
  5. Hva er belåningsgraden i boligen din: Mindre enn 50 % til mer enn 70 %.

Fondsrådgiverens spørsmål om formålet med investeringen:

  1. Hva er hovedformålet med sparingen/investeringen din? Fire valg. Fra vet ikke til pensjon.
  2. Hvor gammel regner du med å være når du går av med pensjon? Fire valg, fra 55 til 70 år.
  3. Hvor viktig er denne sparingen/investeringen for din økonomiske trygghet?Fire valg. Fra ikke viktig til veldig viktig.
  4. Hvor sannsynlig er det at du må avbryte sparingen/investeringen før planlagt?: Fire valg. Fra veldig usannsynlig til veldig sannsynlig.
  5. Hvor mye av månedslønnen din har du til overs etter at de faste kostnadene og vanlige variable kostnadene har blitt betalt? Fire valg. Ingenting til mer enn 10.000 kroner.

Deretter får du en pent presentert portefølje bestående av noen aksjefond, link til rådgivningsdokumentasjon (det vil si spørsmålene og svarene du nettopp ga) og kostnadsberegninger.

Subjektiv mening om Nordnets fondsrådgiver

Fondsrådgiveren til Nordnet gir deg et forslag til fondsportefølje som i hovedsak består av disse aksjefondene.

 Sparerobot fondsrådgiver robotrådgiver Kron Robosave Robotinvestor

Går du over på rentesiden vil du i skrivende stund få Forte Obligasjon (0,50 prosent) som det første obligasjonsfondet.

Min første tanke er at fondsrådgiveren velger fond som har et godt rykte på seg. Fondene velges ut i fra de fondene som har gjort det best sammenlignet med samtlige fond som er tilgjengelig på Nordnets plattform.

Utvalget av fond i porteføljen velges ut i fra en kvantitativ modell som vurderer fond basert på historisk avkastning og andre kriterier. […] Tanken er at modellen skal premierere fond som har levert høy og jevn avkastning under ulike tidsperioder og markedsforhold.
— Fondsrådgiveren til Nordnet

Det er ingen indeksfond som vil toppe en slik liste, og derfor blir foreslått fondsportefølje også i dyreste laget. 100 prosent aksjer gir en totalkostnad på 1,01 prosent.

Porteføljen til fondsrådgiveren er ikke ulik porteføljen til spareøkonom Bjørn Erik Sættem. Men han har også sagt skrevet at indeksfond bør være fundamentet i en portefølje.

Selv om metoden for utvelgelse av fond virker logisk så savner jeg større vekting av indeksfond.

Hadde de lagt til et globalt indeksfond med 50 prosent vekting hadde det vært noe annet. Jeg har selv litt Storebrand Global Multifactor. Indeks mot fremvoksende markeder er lett å forsvare, og Gambak, til tross for kostnaden, gjør det godt i et marked som egner seg for aktivt forvaltede fond.

Robotrådgivning kan gjøre et par ting på kostnadssiden for en bank. Det kan redusere utgifter på personell, men det kan også øke returprovisjonen gitt fondene som anbefales. Jeg mistenker ikke Nordnet for å bevisst gå etter høyere returprovisjon, men det er noe jeg alltid har i baktankene når jeg prøver slike løsninger.

Returprovisjon er den delen av forvaltningskostnadene som tilfaller Nordnet, og den er typisk halvparten av forvaltningskostnadene for aksjefond.

Når det gjelder selve roboten fremstår fondsrådgiveren som en skikkelig robot med mange valg, mange spørsmål med svært mange permutasjoner. Det gjør at jeg ved første øyekast stoler på rådene den gir (ihvertfall med tanke på fordelingen av aksjer og renter).

Ved en gjennomgang svarte jeg at jeg ønsket stabilitet fremfor avkastning, at risikoviljen min var gjennomsnittlig, og at jeg var forsiktig med tanke på usikkerhet. Likevel fikk jeg en portefølje med svært høy risiko og 100 prosent aksjer fordi tidshorisonten var pensjon og mer enn 20 år frem i tid.

For kunden vil det oppfattes som en merkelig anbefaling, men det er en riktig anbefaling som vil gi høyere pensjon enn hvis den typen kunde hadde valgt fond selv. Bra!

I tillegg har jeg også prestert å svare så inkonsekvent at de ikke hadde noen porteføljer som passet ønsket risikonivå.

Dessverre kan du ikke enkelt sette opp en portefølje basert på forslaget. Fondene må kjøpes enkeltvis, og det er heller ingen automatisk rebalansering over tid.

Med andre ord er det kun et fondsforslag.

Denne versjonen av fondsrådgiveren er nok relativt midlertidig. I Sverige har Nordnet en “ordentlig” robot som heter Robosave (og robosave.no går rett til Nordnets sider).

Den blir ikke gratis. Med 0,5 prosent per år og på toppen av det tar de forvaltningsgebyret til ETF’ene de handler. Men er det et steg mot et norsk Betterment kan det være verdt det for mange.


PRØV NORDNET HER: Toppfondene til Nordnet: Ni fond som har slått børsen (annonselenke)


Sbanken: Spareroboten

Sbanken er en heldigital bank med stort sett gode løsninger. Jeg bruker Sbanken til daglig fordi jeg mener det er den beste, og enkleste, banken å bruke i hverdagen.

Som leder for innovasjon og utvikling er Christoffer Hærnes verdt å følge med på. Han er en visjonær, og ikke lenge etter at han begynte i Sbanken kjøpte de robotrådgiver-selskapet Quantfolio.

Spareroboten til Sbanken følger moderne porteføljeteori som kort fortalt er å komme opp med en portefølje som gir høyest forventet avkastning basert på den risikoen du er villig til å ta.

Sparerobotens 12 spørsmål

Sbanken stiller deg 12 spørsmål basert på tidshorisont, risiko, erfaring, ønske og personlig økonomi.

  1. Hvor lenge ser du for deg å spare? Fem valg. Fra vet ikke til over ti år. Velger du vet ikke får du tilbake at de setter en horisont på 5-10 år.
  2. Hvilket formål har du med sparingen din? Fire valg. Fra trygg plassering til høy avkastning.
  3. Hva tror du at du gjør hvis det kommer et kraftig markedsfall? Fire valg, fra selger alt til kjøper mer.
  4. Hvilken erfaring har du med handel av aksjer og fond? Tre valg. Fra ingen til omfattende.
  5. Hvilken erfaring har du med handel av aksjer og fond? Denne gang om arbeidserfaring. Fra ingen utdanning, til utdannelse og arbeidserfaring.

Spareroboten har ett spørsmål om tema:

  1. Er det noen trender eller regioner du har ekstra tro på? Ingen, USA, Asia, Europa eller lavkarbon.

Sparerobotens spørsmål om din personlige økonomi:

  1. Hvor mye har du i inntekt hver måned etter skatt? Beløp som kommer inn på konto.
  2. Hvor mye bruker du hver måned? Inkludert spareavtaler.
  3. Hvor mye har du i bankinnskudd? Alt på bankkonto og sparekonto som er tilgjengelig. Gjelder ikke BSU, fond og aksjer.
  4. Hvor mye har du i samlet gjeld? Inkluderer all gjeld. Kredittgjeld, studielån, boliglån og så videre.
  5. Har du mer gjeld enn verdier? Ja/nei.

Resultatet er testens beste rapport over hvilke fond som velges, hvilke sektorer som er valgt, kostnader over tid og ikke minst kostnader per fond med hvor stor andel returprovisjon Sbanken tar.

Subjektiv mening om Sbankens sparerobot

Spareroboten gir deg en portefølje som består av billige indeksfond og dyre obligasjonsfond.

 Sparerobot fondsrådgiver robotrådgiver Kron Robosave Robotinvestor

Det ironiske er at du blir straffet hvis du ønsker lav risiko med en kort tidshorisont. En portefølje med 90 prosent aksjer koster 0,58 prosent mens en portefølje med 60 prosent aksjer koster 0,74 prosent.

 Sparerobot fondsrådgiver robotrådgiver Kron Robosave Robotinvestor

Det gir ikke mening for meg.

Mesteparten av kostnaden er 0,4 prosent årlig forvaltningsgebyr som Sbanken tar av fondsporteføljen som spareroboten foreslår. Dette er inkludert returprovisjon, så i praksis er det 0,28 prosent på toppen for en portefølje med 90 prosent aksjer.

Jeg liker at de foreslår indeksfond, og Sbanken sier begrunnelsen for indeksfond er at det er vanskelig å slå indeks over tid. Men det blir ikke enklere når du betaler 0,28 prosent på toppen.

Å betale 0,28 prosent eller mer for å få kombinasjonen av indeksfond og halvdyre obligasjonsfond føler jeg er dårlig verdi.

Foruten Kron Indeks er det den billigste løsningen jeg har funnet. Likevel føles det altfor dyrt siden de tar betalt for å anbefale indeksfond.

I tillegg synes jeg de overvekter Norge og Norden med 40 prosent, men det er smak og behag.

Ellers har spareroboten en del gående for seg. Den har større fokus på personlig økonomi enn sine konkurrenter. Det er naturlig siden Sbanken er en bank.

Det er flere sjekker på inntekt og økonomi, og hvis du oppgir at du har mer gjeld enn verdier, og at noe er kredittgjeld vil spareroboten avsluttes.

Den kommer også med forslag for hvor mye månedlig sparebeløp bør være basert på tallene du oppgir.

Dette rådet ble gitt **14.10.2018 13:55** og ansees på dette tidspunktet som egnet for dine behov innenfor de økonomiske rammene som defineres over. Vi anbefaler deg å begrense månedlig sparebeløp til **3000 kroner** og engangsinvestering til **160 000 kroner**.
— Eksempel fra spareroboten til Sbanken

Sbanken introduserer såvidt konseptet med tema. Du kan velge lavkarbon, men i en portefølje med 50 prosent aksjer fikk jeg fem prosent i Storebrand Global ESG Plus. Valg av USA gir fem prosent i et indeksfond mot USA.

Det monner ikke.

Min erfaring er at de som virkelig bryr seg om bærekraftige investeringer vil ha nærmere 100 prosent i bærekraft enn fem prosent. Uansett om det er fornuftig eller ikke.

Sbanken er den mest transparente når det kommer til kostnader. Returprovisjon per fond er vedlagt. Grafer over hvor mye Sbanken forventer å tjene per år er også vedlagt.

 Sparerobot fondsrådgiver robotrådgiver Kron Robosave Robotinvestor

Men akkurat nå er det ikke en komplett løsning.

Du får ingen jevnlig rebalansering med på kjøpet av de 0,4 prosentene de tar årlig.


TIL SPAREROBOTEN TIL SBANKEN:Sparerobot - Sbanken


Hvem er best av Kron, Nordnet og Sbanken?

For meg er det Kron.

Kron satser alt på ett kort. Og med en stor aktør i ryggen gir det meg trygghet om at de er her for å bli. “Do one thing, and do it well” er ofte bedre enn å prøve å gjøre alt bra.

For Nordnet og Sbanken er spareroboten en liten del av et stort økosystem av finansielle tjenester. De vil ha mange forskjellige prioriteringer noe som gjør at Kron ligger lengre fremme på mange fronter siden de kan fokusere på en ting.

Kron har nok også brukt mer tid på brukeropplevelsen enn på å utvikle selve roboten.

At valget falt på Kron har også med mine relativt ukompliserte krav med en oversiktlig økonomi: Å spare billigst mulig med en veldig lang tidshorisont.

Jeg ser på Kron Indeks som et godt alternativ til de etablerte for de som ønsker å investere billig, globalt, langsiktig og fritt for kompleksitet. Men i Kron Indeks mister jeg det bærekraftige perspektivet sammenlignet med et globalt indeksfond som er forvaltet av for eksempel Storebrand.

Kron er noe nytt. Det er alltid gøy. Appen og brukeropplevelsen er god. Og det koster meg ingenting å prøve det.

Konklusjonen er at jeg testet en robot, og fant en løsning som er den billigste på markedet. Sånt liker jeg.

Men før de lanserer vekting kommer jeg ikke til å investere i andre temaer.

Når skal du bruke sparerobotene til Nordnet eller Sbanken?

Generelt sett er det er viktig å stille seg spørsmålet om rådene du får fra sparerobotene er gode råd. Jeg har ukompliserte krav. Lang tidshorisont og høy risikovilje.

Er jeg fornøyd med rådene robotene gir meg? Jeg må si det. Jeg er også fornøyd med rådene jeg fikk da jeg prøvde å lure robotrådgiverne.

Både Sbanken og Nordnet har sine bruksområder. Begge er mer avanserte roboter enn Kron.

Hvis jeg var usikker på vektingen mellom aksjefond og rentefond hadde brukt fondsrådgiveren til Nordnet.

Men jeg hadde ikke kjøpt alle de fondene siden jeg har en forkjærlighet for billige indeksfond

Hvis jeg var usikker på vektingen, og var usikker på egen økonomi hadde jeg brukt spareroboten til Sbanken.

Hos Sbanken kunne jeg godt kjøpt fondene. Men ikke gjennom spareroboten.

Vi er langt unna Betterment

Jeg tror de aller fleste nordmenn godt kunne hatt sparerobotporteføljer enn porteføljer valgt av banken eller selvvalgt.

Men selv om jeg kan virke i overkant kritisk, er alle løsninger gode løsninger som jeg tror vil hjelpe den gjennomsnittlige norske fondssparer.

Det er ingen vits å hvile på laurbærene for at det er laget en løsning som foreslår en fondsportefølje.

Jeg vil ha ett sted der jeg kan legge alle pengene mine. Med integrasjoner mot banken. Rapporter over formue, forbedringer basert på mine nåværende fondsvalg. Rapporter over utgifter også. Oversikt over kostnader på fondssparingen. Med grafer som forteller meg alt jeg trenger å vite. Hvordan jeg ligger an mot relevante indekser. Integrert med både IPS og pensjonskapitalbevis i ett grensesnitt. Og til slutt nyheter i kortform som er relevant for meg.

Det er lov å drømme.

Andre spareroboter på markedet

Nordea har visst også en robot, men den har jeg ikke sett noe til selv om jeg har faktisk gjort litt leting.

Vil du har flere slike artikler?

Bli kunde hos noen av de under og støtt bloggen.