Fra null til 50 prosent i sparerate

Fra_null_til_50_prosent_i_sparerate_Eivind_Berg.jpg

Høy sparerate er en forutsetning for økonomisk frihet. Regninger blir betalt når de skal fordi du har planlagt for det. Ferien er nedbetalt lenge før flyet letter, og julegavene og NRK-lisensen kommer ikke som en overraskelse i år heller. I tillegg er det null pengestress.

Hvordan får du høy sparerate, og hvordan øker du den?

Dette er første del i en serie med artikler som går detaljert til verks for å vise hvordan det er mulig å gå fra null i sparerate til over 50 prosent.

Fremgangsmåten er den samme som jeg brukte. Tar du også steget?

Sparerate

Det første vi må gjøre er å definere spareraten. Den kan kalkuleres på mange måter, men jeg bruker denne varianten:

Sparerate = Det du nedbetaler i gjeld + Det du sparer eller investerer på andre måter / Total inntekt (etter skatt).

Enkelt og greit.

Det viktigste med å øke spareraten er at du kan innfri dine økonomiske mål. Men, med mindre du vinner i Lotto er det store sjanser for at du må endre noen vaner for å klare det.

Å endre økonomiske vaner

Det er én ting som har hjulpet meg på mange områder. Målinger. Bevisstgjøring på daglig basis.

Jeg kjøpte meg en Jawbone Up da jeg ønsket å øke aktivitetsnivået. I praksis er det bare en avansert skritteller. Resultatet var at jeg begynte å gå. Overalt. Så mye at jeg kuttet månedskortet på kollektivtransporten for å kunne gå til jobb.

Jeg lastet ned Sleep Cycle til iPhone for å måle søvnkvalitet. Resultatet av nattlige målinger var bedre søvn.

Nå har jeg en app som måler mobilbruk. For jeg, som de fleste andre, er litt for opptatt av å ha mobilen i nærheten hele tiden. Appen hjelper (men mindre enn det burde gjort).

Eller da jeg skulle gå ned i vekt (og bli godt trent). Da hadde jeg en periode der jeg målte både vekt og kalorier. Det fungerte. Jeg spiste sunnere og trente mer. Det ble en vane.

Etter en periode går jeg lei av målingene fordi jeg når et punkt der forbedringene ikke lenger er målbare. Men da er målet allerede oppnådd. Vanene er endret.

Det samme kan du gjøre med din personlige økonomi.

Jeg begynte å måle den også. Uheldigvis er ikke det gjort på automatikk. Det er ingen apper som magisk forteller deg hva du ikke skulle ha brukt penger på og hva som er viktig for deg.

Målet er å få stålkontroll på hva, hvor og hvordan du bruker penger. Du må ville det selv, og du må være forberedt på å jobbe litt for det.

For min egen del ble jeg sjokkert over en del av mine kostnader. Skulle jeg tippe er sjansen stor for at det samme vil gjelde deg også. Selv om hverken du (håper jeg) eller jeg noensinne har vært i nærheten av Luksusfellen så kan vi likevel bli overrasket over egne pengevaner.

Hvordan få oversikt over økonomien

For å komme i gang må du skaffe deg oversikt over økonomien. De harde fakta. Hvor mye penger går inn, hvor mye går ut hver måned, og viktigst av alt, hva pengene går til.

Det er to måter å skaffe seg oversikt på:

  1. Gjøre det selv ved å notere alle kostnader over en periode.
  2. Du benytter deg av bankens “min økonomi”.

Å bruke bankens min økonomi

De fleste nettbanker i dag har “min økonomi” som kategoriserer utgifter og gir grafer over økonomien fra måned til måned.

Det gir et overfladisk bilde over hvordan din økonomiske situasjon er.

Du kan godt prøve det i begynnelsen, men kategoriseringen er ofte mangelfull og kategoriene er heller ikke dine egne. Den klart største posten i banken min er "øvrige utgifter" som er dobbel så stor som boligutgifter. Så manuelt arbeid må gjøres uansett.

Men, det er en fungerende løsning. Av de jeg har prøvd har Skandiabanken den beste løsningen.

Du får oversikten servert på et sølvfat noe som gjør at du ikke får et dypt innblikk i hva som ligger bak totaloversikten.

Til slutt kan det hende du finner at du skal bytte bank på grunn av billigere boliglån. Og vips var alt arbeidet bortkastet.

Så hvordan gjør du det selv?

Først laster du ned tre måneder med transaksjoner fra banken din. Disse skriver du ned i ditt favorittbudsjetteringsprogram (hvis det er lov å legge favoritt foran budsjettering). Det kan være Excel. Google Sheets eller profesjonelle budsjetteringsprogram.

Ingen transaksjon er for liten. Ta med alt.

Til å begynne med anbefaler jeg Excel/Google Sheets, men før du begynner bør du tenke på hvilke kategorier som passer ditt forbruk og din økonomi.

For meg er budsjettkategorier av en eller annen grunn veldig spennende. Jeg skal optimalisere de for å finne den beste måten å gi meg oversikten over min økonomi.

Så jeg endrer de litt for ofte. Men, jeg ender alltid opp med en av to varianter.

  • Må-ha-kategorisering.
  • Kategorisering etter faste utgifter.

Må-ha-kategorisering

Du kategoriserer basert på hva som er viktigst for deg. Det som betyr noe er “Må-ha”-kategorien.

Enten vi vil det eller ikke så har alle denne kategorien.

Du må betale studielånet ditt. Du må også betale boliglånet, kjøpe inn mat og betale både strøm, transport og sannsynligvis internett. Det er utgifter du ikke kommer unna.

Det kan også være andre utgifter du mener kvalifiserer i denne kategorien. Må du ha en kaffe om dagen på Espresso House så kjør på. Jeg kan sikkert argumentere mot akkurat den, men her bestemmer du.

Det neste er “Vil-ha”-kategorien. Det er utgifter som ikke er kritiske, men som du betaler for med glede fordi det er verdt det for deg. Disse kan likevel kuttes dersom det skulle være nødvendig.

Et trettende par med sko gjør ikke så mye fra eller til bortsett fra å senke spareraten. Samme med nok en middag ute.

Jeg skiller også ut reise i en egen kategori for jeg ønsker det adskilt fra de daglige utgiftene.

En oppsummering av hvordan budsjetthierarkiet kan se ut:

  • Gjeld
    • Boliglån
    • Studielån
    • Billån
  • Sparing og investering
    • Bufferkonto
    • Aksjefond
    • Sparekonto
  • Må ha
    • Husleie
    • Elektrisitet
    • Mat/dagligvarer
    • Kollektivtransport
    • Forsikring
    • Barnehage
    • Lege og tannlege
    • NRK
    • Internett og telefon
  • Vil ha
    • Restaurant
    • Abonnementer
    • Alkohol
    • Husholdningsartikler
    • Lommepenger
    • Underholdning
    • Klær og sko
    • Gaver
    • Veldedighet
    • Trening
  • Reiser
    • Fly, hotell og leiebil
    • Mat og moro

Faste utgifter-varianten

Å kategorisere etter faste utgifter gir deg et bedre bilde av hvilke utgifter du forventer deg fremover uavhengig av om de er viktige eller ikke.

Dette gjør det enklere å planlegge fremover i tid for å unngå overraskelser.

Du kan miste fokus på hva som er viktig for deg. Den månedlige medlemsutgiften på yoga-appen på telefonen vil være sidestilt med forsikring og boliglån.

Men, det er desto enklere å se hvor mye som er til overs etter at alle utgiftene er betalt.

  • Månedlige utgifter
    • Abonnementer
    • Forsikring
    • Transport
    • Barnehage
    • Elektrisitet
    • Boliglån
    • Aviser
  • Sporadiske utgifter
    • Borettslag
    • Medlemsskap
    • NRK
    • Kommunale avgifter
    • Årsavgifter
  • Hverdagskostnader
    • Barn
    • Lege/medisiner
    • Transport
    • Husholdning
    • Alkohol
    • Restauranter
    • Dagligvarer
  • Slush funds
    • Egne sparemål
    • Julegaver
    • Bursdagsgaver
  • Personlige utgifter
    • Bøker
    • Apps
    • Hobbyer
  • Sparing og investering
    • Bufferkonto
    • Fond
    • Sparekonto
  • Reiser
    • Fly og hotell
    • Mat og moro

I den første er det enklere å se hvor du kan kutte. I den andre er det enklere å se hvor mye som går ut hver måned. Jeg ville begynt med det enkle. Må ha/vil ha er en god kategorisering for å øke spareraten.

Start kategoriseringen

Nå begynner arbeidet.

Tre måneder med transaksjoner fra banken er hentet ned. Brukskonto, kredittkortet og alle andre kontoer skal inn i regnearket.

Legg de inn i Excel (eller last ned regnearket jeg har laget for å få en kickstart). Kategoriser de. Ta med alle transaksjoner. Gjerne også hva du bruker kontanter på.

Dette kan være en langdryg affære.

Ihvertfall i begynnelsen, men det tar ikke veldig lang tid hvis du gjør det en gang i måneden. Etterhvert vil du sette pris på det. Kanskje det blir en glede. Transaksjonsdate på sofaen med din bedre halvdel over litt vin?

Okay, pushing it? Men, etterhvert blir det som å pusse tenner. Du gjør det ikke fordi du synes det er gøy å stå foran speilet, men det er en del av den du er og så tenker du ikke mer på det.

Det er farlig å love ting, men jeg kan nesten garantere at det dukker opp noe overraskende når du går gjennom transaksjonene.

Sett et mål

Sparing er ikke alltid gøy, og motivasjonen for å kutte spareraten vil til tider være laber. Derfor er det essensielt at du setter deg sparemål.

Du bestemmer hva som er viktig for deg.

  • Ny iPhone.
  • Høyere pensjon.
  • Bunad til barna.
  • Drømmereisen.
  • Fylle en bufferkonto.
  • Økonomisk frihet.

Alt er legitimt.

Neste del kommer til å fokusere mer på budsjettering. Jeg regner ikke med at alle kommer til å sitte ytterst på stolen og klikke F5 en søndag i fremtiden, men forhåpentligvis overbevises du om at budsjettering ikke er så kjedelig som du kanskje tror.

Dette er første del i en serie med innlegg. Les neste innlegg her.