Fem grunner til at Aksjesparekonto ikke er verdt hypen

Aksjesparekonto kommer 1. september. Det blir frontet som en fantastisk nyhet for private investorer. Jeg jubler ikke. Til det har Aksjesparekonto altfor store begrensninger.

Det er umulig å gå inn på aksjerelaterte nettsider, banker eller meglerhus uten å få Aksjesparekonto slengt i ansiktet. At den markedsføres så heftig har mer med at alle er ute etter pengene dine enn at kontoen er så god.

Litt om Aksjesparekonto

Aksjesparekonto er en ny konto for sparing i aksjer og et supplement til Aksje- og fondskonto og investeringskonto/pensjonskonto/fondskonto.

Bakgrunnen er at privatpersoner skal kunne investere på lik linje med profesjonelle investorer som handler via et aksjeselskap. Det betyr at gjennom Aksjesparekonto så må du ikke skatte for hvert salg, men først når det gjøres uttak fra kontoen som overstiger det totale innskuddet.

I en overgangsfase fra 1. september 2017 og ut året kan du også flytte aksjer og aksjefond fra andre kontoer inn på Aksjesparekonto uten at det utløser skatt. Det er en skattemessig gavepakke for dem med store gevinster i dårlige fond.

Aksjesparekonto

Fem svakheter med Aksjesparekonto

Jeg er overrasket over hvor positiv alle er til Aksjesparekonto. For det er negative sider ved Aksjesparekonto som du bør vite om før du bestemmer deg for å opprette en Aksjesparekonto.

Det er minst fem grunner til at jeg ikke er fornøyd med Aksjesparekonto.

1. Umulig med flere porteføljer


Oppdatering: 30. august 2017: Dette punktet utgår da det er nå endret til at du kan ha flere Aksjesparekotoer per tilbyder. Les mer detaljert på Nordnetbloggen.


Aksjesparekonto er begrenset til én konto per tilbyder. Jeg har flere porteføljer og jeg skiller også ut sparing til barna i egne porteføljer. Hvis Aksjesparekonto skulle vært attraktivt for meg hadde det vært mulig å opprette flere kontoer per tilbyder.

Jeg, med flere, har spilt inn til Nordnet at de kan lage et fiktivt kontohierarki på toppen av Aksjesparekonto for å kunne skille egen sparing og sparing til barn. Som jeg ser det er det den eneste måten én tilbyder kan sikre seg at jeg ikke bruker andre tilbydere.

Jeg har begrenset interesse av å spre investeringene mine hos flere forskjellige meglere. Mest av praktiske hensyn. Det holder å bruke én bank i det daglige, og det holder også å bruke én megler.

Flere porteføljer per tilbyder er mulig med Aksje- og fondskonto, så hvorfor ikke med Aksjesparekonto?

Noen vil påpeke at du kan opprette en egen Aksjesparekonto per barn, men da må du være klar over både overformynderiet og formuebegrensningen til Lånekassen. Dette skrev jeg mer om i innlegget om hvorfor du bør vente med barnas boligkonto.

2. Diversifisering

Sparing i Aksjesparekonto er begrenset til aksjer i EØS-landene eller aksjefond registrert innenfor EØS. Det betyr at globale fond kan handles så lenge de er registrert innenfor EØS.

Ta vekk alle aksjefond som ikke er registrert i EØS, i tillegg til alle obligasjonsfond, kombinasjonsfond og pengemarkedsfond så sitter vi igjen med tilgjengelige fond for Aksjesparekonto. Ikke all verden med andre ord.

Du mister også muligheten til å investere i enkeltaksjer i for eksempel USA. Et ønske om en spekulativ post i Tesla krever en annen konto.

3. Fradrag for tap

For å kunne få fradrag for tap må du stenge kontoen din. Det holder ikke å ta ut alle pengene (og plassere dem et annet sted) som du kan ved Investeringskonto.

Det gjør det i beste fall upraktisk å ta tapet. Jeg vet ikke om det er fritt frem å opprette en ny konto hos en tilbyder du har brukt tidligere.

Her er Aksjesparekonto det klart dårligste alternativet.

4. Utbytte

Jeg har en liten portefølje med enkeltaksjer i tillegg til min langsiktige sparing. Rasjonaliteten kan diskuteres, men det metter interessen, gir meg en utfordring og tilfredsstiller spenningsbehovet.

I den porteføljen har jeg blant andre defensive aksjer som gir solide utbytter.

Med Aksjesparekonto må jeg skatte av utbytter løpende noe jeg slipper med Investeringskonto. En populær utbytteaksje er møbelprodusenten Ekornes. I april stod aksjekursen i 109 kroner da de annonserte 19 kroner i ekstraordinært utbytte og seks kroner i ordinært utbytte.

Hadde jeg kjøpt Ekornes for 10.000 kroner på Aksjesparekonto ville jeg plutselig satt igjen med en aksjer for 7.700 kroner og et utbytte på 2.300 kroner der drøyt 700 kroner ville vært neste års skatteregning. Eller sju prosent av investeringen.

Det er mange som satser på utbytteaksjer, og hvis det er strategien så er det bare å holde seg unna Aksjesparekonto.

5. Skjermingsfradrag

Skjermingsfradrag er et bunnfradrag som fastsettes hvert år. Innskuddet ditt oppjusteres av skjermingsfradraget som er en prosentandel av innskuddet. Fradraget skal tilsvare avkastningen du hadde fått hvis du hadde satt pengene i banken.

Når du realiserer gevinsten kan du trekke fra skjermingsfradraget du har opparbeidet.

Dersom skjermingsfradraget er én prosent og innskuddet er 100.000 og du har fått ti prosent avkastning på pengene dine så skal du skatte av gevinst på 9.000 kroner og ikke 10.000 kroner.

Det er en god nyhet at Aksjesparekonto får skjermingsfradrag, men måten det beregnes på er mindre gunstig enn for Aksje- og fondskonto. Det fastsettes til det laveste innskuddet i løpet av året. Det inkluderer alle posisjoner. Slik jeg forstår det så vil det, med mindre du gjør uttak, som oftest være beløpet som er på kontoen tidlig på året.

Skattemessig, og fornuftsmessig er det sikkert en god løsning. Men, det er likevel dårligere enn på Aksje- og fondskonto der skjermingsfradraget beregnes på posisjoner per 31.12.

Den éne grunnen til at du bør bruke Aksjesparekonto nå

Overgangsordningen. That’s it. Har du gevinster i fond som er elendige så bruk overgangsordningen for å bli kvitt de.

Mange har vegret seg for å selge aksjefond som underpresterer fordi det ikke er verdt det med den store skatteregningen som kommer.

I et vindu på fire måneder, fra 1. september og ut året, er det fritt frem til å flytte alle aksjer og aksjefond til Aksjesparekonto. Merk at dette ikke gjelder investeringskonto på grunn av eierskapet.

For den langsiktige investor vil det også lønne seg å bruke overgangsordningen. Sparer jeg månedlig til pensjon, eller egenkapital til bolig til barna, så vil jeg om 15-20 år ha et stort innskudd jeg kan ta ut skattefritt. Det vil ikke være mulig med de to andre kontoene.

Resten av de positive nyhetene har du strengt tatt på de to andre kontoene vi har i dag. Du får elementer du ønsker fra både Investeringskonto og Aksje- og fondskonto på én konto. For eksempel skjermingsfradrag kombinert med utsatt beskatning, men dessverre er kombinasjonen dårligere enn de er på sine respektive kontoer.

I sum er Aksjesparekonto kompliserende

På grunn av alle begrensningene mener jeg Aksjesparekonto gjør sparing i aksjer mer kompliserende enn det har vært til nå. Vel og merke hvis du ønsker å optimalisere sparingen.

Hvis formålet er å stimulere til sparing i aksjer så burde reglene være enklere. Det er ikke alle som er fornøyd heller. Nordnet kaller Aksjesparekonto en gladsak som kan bli en sur sitron. Det handler mest om at mange, av en million nordmenn, ikke kommer til å flytte over de fondene de kan i løpet av fire måneder.

Fordi det ikke er nok tid med fire måneder.

Det burde være nok tid, men Nordnet sitter nok på data som gjør at det ikke er tatt ut av løse luften.

Og, hvis overgangsordningen ikke blir brukt faller halve poenget med Aksjesparekonto bort.

Konklusjon

Jeg er overrasket over hvor positiv nyhetsstrømmen om Aksjesparekonto har vært, og jeg ønsket derfor å belyse en del svakheter med Aksjesparekonto som irriterer meg.

Alle de fem punktene jeg har innvendinger mot er gjort bedre på en av de to andre kontoene. Det er nesten som om jeg må lete med lys og lykter for å finne et punkt der Aksjesparekonto er bedre enn alternativene.

Det eneste punktet er beskatning, men det er kanskje også det viktigste punktet.

For all del. Det er en god konto og en velkommen nyhet. Likevel er Aksjesparekonto for meg som om Regjeringen bestemte seg for å ta de beste idéene fra de kontoene vi allerede hadde, putte de i et nytt produkt, gjøre det marginalt dårligere og la tilbyderne markedsføre det til døde på grunn av en gunstig overgangsordning.