En annen vri på tre klassiske sparetips

 Tre beste sparetips

Å spare penger i hverdagen handler ikke å om la være å bruke penger. Det handler om å bruke penger på en mer fornuftig måte.

Disse tre sparetipsene er både generelle og konkrete på en gang. Det er et tankesett å følge: Min-maks.

Sparetips for hvilke kostnader?

Forrige innlegg i serien om å spare penger inneholdt ni sparetips for hvordan du kan spare penger på de store utgiftene.

Nå er tiden kommet for å se på de små utgiftene. Pengene som forsvinner uten at du merker det.

Penger på klær, generelt forbruk og husholdningsutgifter.

Tre sparetips med en rød tråd

De tre sparetipsene har alle en rød tråd: Kjøp enten billig eller betale for kvalitet. Det er min-maks-tankegang.

Det er det samme som indeksfondene jeg kjøper for å investere. Det maksimerer avkastningen på tiden jeg er villig til å bruke på det.

Det handler om å kjøpe kvalitet når prisen er riktig. Å kjøpe kvalitet der holdbarheten er så god at det blir billigere over tid enn å kjøpe billig.

Jeg mener oppriktig at jeg sparer penger ved å gå for kvalitet der jeg mener det er verdt det, for å så kjøpe det billigste der det er hensiktsmessig.

“Buy it for life” er blitt en stor greie de siste årene. Jeg er en tilhenger av konseptet, men du må være bevisst på det og velge ut fra hvordan hverdagen din ser ut.

Er du etablert nok til å vite hva du trenger de neste 10-20 årene vil du over tid spare penger på å kjøpe kvalitet.

Og kvalitet kan du også få på tilbud.

Eksemplene dreier seg om hverdagslig forbruk: Kjøkkenutstyr, kaffe og klær.

Sparetips for kjøkkenet: Jeg spiser ikke tallerkener

Hvis middagsgjester først går inn på kjøkkenet vårt kan de få høye forventninger til middagen. De får se japanske kokkekniver som henger på rekke og rad på en metallist, og maten som tilberedes i støpejernsgryter fra Le Creuset.

Hadde blikket vendt mot spisebordet først ville de neppe blitt like imponert. Her er det glass og tallerkener fra Ikea. Gjerne med et hakk her og der. Bestikket er kjøpt på tilbud fra Tilbords. Spisestolene er litt slitte. Det knirkende spisebordet har sett bedre dager.

Motsetningene er slående. Noe er dyrt. Det andre koster ingenting.

Det er ikke tilfeldig.

De fire år gamle Ikea-plastskålene til ungene begynte å bli ødelagt i sommer.

Det var på tide å se seg om etter noe nytt. Jeg fikk anbefalt et bambus-service til 249 kroner i fem deler. (to tallerkener, skål, skje og kopp).

Pent å se på og kvaliteten er sikkert god.

Det går med en del skåler i løpet av en dag noe som gjør at jeg gjerne vil ha ti stykker.

Med andre ord 2.490 kroner for å dekke behovet.

Alternativet var Kalas-serien fra Ikea. 12 skåler, 12 kopper, 12 tallerkener og 12 gafler/skjeer. Alt i farget plast. Totalt kostet det 152 kroner.

Nytteverdien mellom 152 kroner og 2490 kroner er akkurat den samme. Det gjør ikke barna lykkeligere å ha et pandaservise sammenlignet med å ha farger de kan velge selv. Snarere tvert imot.

Når Kalas-serien har vart i fire år hos oss er regnestykket enkelt. Hadde det blitt ødelagt på et halvt år hadde det vært noe annet.

Av samme grunn kjøper jeg gjerne tallerkener og glass fra Ikea.

Gryter og kjøkkenkniver er noe annet. Her er jeg villig til å betale for kvalitet. Det har faktisk innvirkning på maten, og hvordan jeg jobber på kjøkkenet.

Jeg liker å lage mat, og det skal jeg gjøre hver dag resten av livet. Det er det verdt å investere i. En støpejernsgryte fra Le Creuset varer livet ut. En god kokkekniv varer også livet ut hvis du tar godt vare på den.

Sparetips som medfører butikkdød: Klær og sko.

Barneklær er et perfekt eksempel hvor det lønner seg med min-maks.

Det er store kvalitetsforskjeller på billige og dyre barneklær. I høst kjøpte vi det billigste regntøyet vi fant på salg. Fordi det knapt finnes regnklær i størrelse 80.

Resultatet var søkkvåt unge, og at vi måtte gå opp en størrelse. Det er bedre å drukne i klær enn å bli våt og kald.

Ytterklær er med andre ord verdt å betale for. Samtidig går det an å finne det billig. På vareprøvesalg i fjor fikk vi to vinterdresser fra Reima til 500 kroner. Topp kvalitet til under en fjerdedel av normal pris.

Når det gjelder inneklær tenker jeg motsatt.

Et barn bryr seg ikke om hun har på seg strømpebukse fra Nøstebarn eller det vi får av Reflex på tilbud. Likevel er det lett å finne eksempler på foreldre som kjøper kun de dyreste klærne til barna fordi “kun det beste er godt nok”.

Barna har mye klær fra Polarn O. Pyret. Det er kvalitet som koster. Men vi betaler aldri full pris. Med jevnlige salg der de på slutten har tre for to på salgsvarer kan vi plukke opp kjønnsnøytrale klær som flere barn kan bruke.

Jeg vet også at barna trenger nye ullklær til neste vinter. Det er ingen grunn til å vente til neste vinter med å kjøpe disse klærne når det er salg på ullklær når det nærmer seg vår.

Det samme gjelder egne klær. Enten veldig billig eller dyrt.

På grunn av komfort er det gode bukser og sko som er det aller viktigste for meg.

Sko du kjøper i vanlige skobutikker blir gjerne ødelagt etter en sesong eller to. Går du opp i prisklasse kan du få sko som holder i ti år hvis du tar vare på dem.

Det er fordi kvaliteten i utgangspunktet er mye bedre, og du tar bedre vare på dem.

På den andre enden av skalaen er t-skjorter. Jeg kjenner ikke forskjellen på en som koster 150 kroner og en som koster 1.000 kroner. Ikke bryr jeg meg om merke heller.

Jeg har prøvd sokker som koster 200 kroner per par. De var behagelige, men de ble ødelagt mye raskere enn de som koster 200 kroner for en tipakning.

Det er likevel sjelden jeg betaler full pris selv om jeg kjøper dyrt.

  1. Jeg kjøper billig i bulk på internett.
  2. Jeg kjøper dyrt på tilbud i butikk.

Jeg innrømmer glatt at jeg bidrar til den potensielle butikkdøden. Zalando sparer meg for både tid og penger.

Skal jeg kjøpe dyrt har jeg et par butikker jeg sverger til. Jeg vet at de har salg to ganger i året. Da plukker jeg opp kvalitet til halv pris hvis de har noe jeg liker.

Hvis ikke står jeg over.

Et svartbrent sparetips: Spar penger på kaffe.

Hvor mange versjoner av dette sparetipset har du lest? Sikkert nok til at du nettopp satt kaffen i halsen.

Men jeg bruker nok mer penger på kaffe enn de aller fleste. For jeg elsker god kaffe.

I et parallelt univers hadde jeg kanskje laget en kaffeblogg.

Jeg har hatt perioder der jeg har vært den typiske personen som et slikt sparetips er myntet på. En som kjøpte dyr kaffe i kaffebaren hver morgen før jobb.

Det blir fort en vane når alternativet er grusom kaffe fra en utdatert kaffemaskin på jobb.

Det er litt luksus i hverdagen.

Men med YNAB innså at jeg det var fryktelig dyr luksus.

Hvordan løser jeg det “problemet”?

Ved å investere i en kaffekvern, Chemex for et perfekt brygg, og kvalitetskaffe i et kaffeabonnement gjennom Kaffebox.

Resultatet er todelt.

  1. Jeg lager fantastisk kaffe og trivselseffekten går i været. Den må heller ikke undervurderes når du ser på hvordan du skal spare penger.
  2. Jeg kjøper aldri kaffe på kaffebar med mindre jeg er desperat. Det føles feil å kjøpe kaffe til 40 kroner. Den opplevde verdien er liten sammenlignet med egen Chemex-kaffe.

Jeg betrakter en god kaffe omtrent som et godt glass vin. Den skal nytes. Og for meg koster det ti kroner for en god kopp inkludert prisen for kaffe og kaffefilter.

Og når det gjelder Chemex har jeg bare tid til å lage det i helgene.

Med andre ord har jeg en kaffevane som koster meg i underkant av 2.000 kroner i året. En som kjøper kaffe hver dag før jobb bruker nærmere 10.000 kroner i året.

For meg er det verdt det. Og er du glad i kaffe anbefaler jeg Chemex-kaffe på det sterkeste:

For den spesielt interesserte:

Sparetipsene og budsjettering

Grunnen til at jeg nevner sparetipset om kaffe er fordi det er nøyaktig det budsjettering handler om.

Det handler ikke om å la være å bruke penger.

Det handler om å bruke penger på det som betyr noe for deg. Det du velger å prioritere penger på. Og jeg prioriterer kaffe. Og kvalitet der det er verdt det for meg.

Alle innlegg i serien “Hvordan spare penger”.